Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
«Down the close, darkening lanes they sang their way
To the siding-shed,
And lined the train with faces grimly gay.
Their breasts were stuck all white with wreath and spray
As men's are, dead.»
Kjelde:«The Send-Off» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1918
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «The poem was written at Ripon, where there was a huge army camp. The troops have just come from a sending-off ceremony - cheering crowds, bells, drums, flowers given by strangers - and now they are being packed into trains for an unknown destination. From the beginning, the atmosphere seems sinister. The lanes are darkening and claustrophobic; the shed reminds us of execution sheds and slaughterhouses; the crowds have gone elsewhere and they are watched only by 'dull' porters and the uninspiring figure of a tramp. » [1]
| første verdskrigen soldatar uhygge døden song |
avskjed |
Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn
Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn