Soldatar er medlemmer av formelle militære rørsler.



Europeiske soldatar frå 1800-talet.

Sagt om soldatar

endre

Frå første verdskrigen

endre
Opphavleg tekst:

«Soldiers are dreamers; when the guns begin
They think of firelit homes, clean beds, and wives.»


Informasjon
Opphav: Siegfried Sassoon

Kjelde:«Dreamers» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1918
Periode: Første verdskrigen

Stikkord
soldatar
drøymarar
draumar
koner
hygge
skyting
vald
heimar
senger

Soldatar er drøymarar; når skytinga byrjar
tenker dei på varme hus, reine senger, og koner.

 
Soldatar i ei skyttargrav under den første verdskrigen.


 

Soldatar er drøymarar; når skytinga byrjar
tenker dei på varme hus, reine senger, og koner.

  Siegfried Sassoon


Teke frå Engelsk Wikisource, War Poems and Manuscripts frå The Wilfred Owen Multimedia Digital Archive ved Universitet i Oxford
Opphavleg tekst:

«Down the close, darkening lanes they sang their way
To the siding-shed,
And lined the train with faces grimly gay.

Their breasts were stuck all white with wreath and spray
As men's are, dead.»


Informasjon
Opphav: Wilfred Owen

Kjelde:«The Send-Off» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1918
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «The poem was written at Ripon, where there was a huge army camp. The troops have just come from a sending-off ceremony - cheering crowds, bells, drums, flowers given by strangers - and now they are being packed into trains for an unknown destination. From the beginning, the atmosphere seems sinister. The lanes are darkening and claustrophobic; the shed reminds us of execution sheds and slaughterhouses; the crowds have gone elsewhere and they are watched only by 'dull' porters and the uninspiring figure of a tramp. » [1]

Stikkord
første verdskrigen
soldatar
uhygge
døden
song
avskjed

Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn

 
Britiske rekruttar i august 1914, samla på kyrkjegarden til St. Martin-in-the-Fields i London.


 

Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn

  Wilfred Owen