Eg høyrde hjelpelause røyster som ropte etter vatn.
Teke frå The Observer den 24. juli 2005.
Opphavleg tekst:
«The first survivors came on a truck. All their clothes were tattered, they were bleeding all over and their skin was burst, swollen or peeled off. Their clothes stuck to the burns, so we used scissors [to cut them off]. They were writhing in agony, especially those who were burnt all over, and some even fell from their beds. I heard helpless voices, crying for water. It was difficult ro identify the bodies' ages and gender because even the name tags were burnt.»
Omsett: Dei første overlevande kom på ein lastebil. Alle kleda deira var i filler, dei blødde over heile seg og huda deira var sprengd, opphovna eller skala av. Kleda deira hang fast i brannsåra, så me brukte saks. Dei vrei seg i smerte, særleg dei som hadde brannsår over heile seg, nokre fall til og med utav sengene sine. Eg høyrde hjelpelause røyster som ropte etter vatn. Det var vanskeleg å bestemma alder og kjønn på lika fordi til og med namneskilta var brunne.
Informasjon
Opphav: Kazuko SadamaruKjelde:The Observer (avis)
År: 2005
Periode: Andre verdskrigen
Kontekst: Sjukepleiaren Kazuko Sadamaru opplevde begge atombombene over Hiroshima og Nagasaki.
Stikkord
| hjelpeløyse offer vatn røyster tørste |
atombombene over Hiroshima og Nagasaki | høyrsle skader |
«Eg høyrde hjelpelause røyster som ropte etter vatn. Det var vanskeleg å bestemma alder og kjønn på lika fordi til og med namneskilta var brunne.»
