«Of course it’s also a lot easier to slap a health claim on a box of sugary cereal than on a potato or carrot, with the perverse result that the most healthful foods in the supermarket sit there quietly in the produce section, silent as stroke victims, while a few aisles over, the Cocoa Puffs and Lucky Charms are screaming about their newfound whole-grain goodness.»
Kjelde:«Unhappy Meals» (kronikk) The New York Times Magazine (blad) Opphavleg mål:Engelsk År:2007 Kontekst: Frå The New York Times Magazine 28. januar 2007.
«Sjølvsagt er det også mykje lettare å slengja ei helseutsegn på ein boks sukkerhaldig frukostblanding enn ei potet eller gulrot, med det paradoksale resultatet at dei mest helsestyrkande mattypane i supermarknadane sit stille i frukt- og grøntavdelinga, tause som slagtilfelle, medan eit par hyller unna sit Cocoa Puff og Lucky Charms og skrik om sin nyfunne heilkorns-sunnheit.»
«Sjølvsagt er det også mykje lettare å slengja ei helseutsegn på ein boks sukkerhaldig frukostblanding enn ei potet eller gulrot, med det paradoksale resultatet at dei mest helsestyrkande mattypane i supermarknadane sit stille i frukt- og grøntavdelinga, tause som slagtilfelle, medan eit par hyller unna sit Cocoa Puff og Lucky Charms og skrik om sin nyfunne heilkorns-sunnheit.» Michael Pollan
«Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, – man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden «og» hans hustru. Eller: Jeg la boken «på» bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten.»
