Havet

stor saltvasslekam

Hav er store, samanhengande massar av saltvatn som dekker store delar av jordoverflata.



Hav. (Foto: Lars Lentz)

Sitat

endre

Informasjon
Opphav: Jens Bjørneboe

Kjelde:Haiene (roman)
Opphavleg mål: Bokmål
År: 1974

Stikkord
havet
uhyre
knusing
maniar
lidenskap
besjeling
vondskap
«Enhver som har møtt oseanet pisket opp i raseri, til blind og hatefull lidenskap, vet at havet er et levende, besjelet uhyre, – og i sitt delirium av hat besatt av en eneste, levende mani: å knuse alt det møter.»


 

«Enhver som har møtt oseanet pisket opp i raseri, til blind og hatefull lidenskap, vet at havet er et levende, besjelet uhyre, – og i sitt delirium av hat besatt av en eneste, levende mani: å knuse alt det møter.»   Jens Bjørneboe



Teke frå Romanen Fred
Opphavleg tekst:
«Utanfor, i Vest, bryt Have paa mot ei sju Milir lang laag Sandstrand. Det er sjølve Have. Nordhave breidt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust. Svartgrønt og salt kjem det i veldig Rulling veltande inn or dei vestlege Himlar, drivi av Storstormane fraa Nordisen og Kanalen, køyrande sine fakskvite Brimhestar fram or Havskodda, so Skumskavlen stend, durande sin djupe Æveheims Orgetone fraa dei ytste Avgrunnar. So støyper det seg mot Strandi og krasar seg sund i kvit Foss, med Dunk og Dýn og lange Brak, døyande burt i døyvt Dunder.»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Fred (roman)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1892
Sitattype: Førstelinje
Kontekst: Frå opninga av romanen.

Stikkord
havet
Nordsjøen
Jæren
endeløyse
strender
fridom
heilskap
stordom
«Utanfor, i vest, bryt havet på mot ei sju miler lang låg sandstrand. Det er sjølve havet. Nordhavet breitt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust.»
 
Nordsjøen bryt mot stranda.


 

«Utanfor, i vest, bryt havet på mot ei sju miler lang låg sandstrand. Det er sjølve havet. Nordhavet breitt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust.»   Arne Garborg



Teke frå Nils Georg Brekke og Ronny B. Skaar (red.), Kulturhistorisk vegvisar - Fedje. Referert i artikkelen om Fedje på Nynorsk Wikipedia.
Opphavleg tekst:
«Dei gamle på Fedje sa «havet» med mange tonefall, alltid med respekt; havet var arbeidsplassen, eksistensgrunnlaget. Til havs - i storm, med tungt drag i sjøen; i havblikk, med den uendelege horisonten, der havet stig og sig, i dovne dønningar inn mot blankslipte svaberg. Havet var kvardagens arbeidsstad for folket på Fedje; havet sleit ut folk og gjorde dei tidleg gamle»

Informasjon

Kjelde:Kulturhistorisk vegvisar - Fedje (bok)
År: 1995

Stikkord
Fedje
havet
arbeidsplassar
slit
«Dei gamle på Fedje sa «havet» med mange tonefall, alltid med respekt; havet var arbeidsplassen, eksistensgrunnlaget.»
 
Havet og Holmengrå i Fedje kommune.


 

«Dei gamle på Fedje sa «havet» med mange tonefall, alltid med respekt; havet var arbeidsplassen, eksistensgrunnlaget.»



Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Vinter-Storm» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895

Stikkord
stormar
havet
himmel
ende
fred

Um Sky datt ned som paa Himlen flakkar,
um Have braut yvi alle Bakkar,
ja um all Verdi seg søkkte ned, —
so var det Slutt og so vart her Fred.

 
Solnedang etter stormen. (Foto: Tina Bach)


 

Um Sky datt ned som paa Himlen flakkar,
um Have braut yvi alle Bakkar,
ja um all Verdi seg søkkte ned, —
so var det Slutt og so vart her Fred.

  Arne Garborg