1830-åra - 1840-åra - 1850-åra

1840 1841 1842 1843 1844
1845 1846 1847 1848 1849

1840-åra på Wikipedia - 1840-åra på Commons



Sitat frå 1840-åra endre

1840:

Teke frå Harald Wieselgren : Minnesbilder; Anders Mortensen: «Den komplettaste strunt»
Opphavleg tekst:
«Det är svårt, det är otroligt och obeskrifligt svårt, det öfverstiger nästan menskliga krafter, att skrifva strunt. Också finner man, att ingen ens bjuder till att göra sådant.»

Informasjon
Opphav: Carl Jonas Love Almqvist

Kjelde:Strountes (fragment)
Opphavleg mål: Svensk

År: 1840
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i diktsamlinga Strountes (1955) av Gunnar Ekelöf og igjen i Strunt i paradiset (2010) av Mikael Wallberg.[1]

Stikkord
vanskar
tøys
skriving
«Det er vanskeleg å skriva tøys.»


 

«Det er vanskeleg å skriva tøys.»   Carl Jonas Love Almqvist


1841:

Teke frå wergeland2008.no, heile verset frå Prosjekt Runeberg
Opphavleg tekst:
«Og om jeg ingen havde, er Guds ikke stor

og herlig nok ?
Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa
lyse Punkter i dit Liv.
Ha, de blinke jo, som om de vilde tale til

dig!»

Informasjon
Opphav: Henrik Wergeland

Kjelde:Mig Selv
Samlede Skrifter b. I 2
Opphavleg mål: Dansk
År: 1841
Periode: Romantikken

Stikkord
klaging
stjerner
lys
livet
manglar
«Klag ikkje under stjernene over mangel på lyspunkt i livet.»
 
Spadająca Gwiazda ('Fallande stjerne') måla av Witold Pruszkowski i 1884.


 

«Klag ikkje under stjernene over mangel på lyspunkt i livet.»   Henrik Wergeland


1844:

Teke frå Tysk Wikiquote
Opphavleg tekst:
«Die Religion ist der Seufzer der bedrängten Kreatur, das Gemüt einer herzlosen Welt, wie sie der Geist geistloser Zustände ist. Sie ist das Opium des Volkes.

To engelske omsetjingar:

  • Religious distress is at the same time the expression of real distress and the protest against real distress. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, just as it is the spirit of a spiritless situation. It is the opium of the people. The abolition of religion as the illusory happiness of the people is required for their real happiness. The demand to give up the illusion about its condition is the demand to give up a condition which needs illusions.
  • Religious suffering is, at one and the same time, the expression of real suffering and a protest against real suffering. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people.»

Informasjon
Opphav: Karl Marx

Kjelde:Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie (bok)
Opphavleg mål: Tysk
År: 1844
Kontekst: Sitatet er frå innleiinga av boka, MEW 1, S. 378, 1844

Stikkord
religion
rusmiddel
folk
opium
undertrykking
«Religion [...] er opium for folket.»


 

«Religion [...] er opium for folket.»   Karl Marx


1845:

Teke frå runeberg.org

Informasjon
Opphav: Henrik Wergeland

Kjelde:«Til min Gyldenlak» (dikt)
År: 1845
Kontekst: Første verset av diktet.

Stikkord
blomar
døden
ende
framtid
mold
jord

Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.

 
Gyldenlakk.


 

Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.

  Henrik Wergeland


1846:


Teke frå Wikisource
Opphavleg tekst:

«A heaven so clear, an earth so calm,
So sweet, so soft, so hushed an air;
And, deepening still the dream-like charm,
Wild moor-sheep feeding everywhere.»


Informasjon
Opphav: Emily Brontë

Kjelde:«A Little While, a Little While» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1846

Stikkord
himmel
jorda
stille
luft
heiar
sauer

Ein himmel så klar, ei jord så still,
  så søt, så mjuk, så tyst ei luft
og vidare fører det draumlike spelet
  ville heiesauar som grasar overalt.


 

Ein himmel så klar, ei jord så still,
  så søt, så mjuk, så tyst ei luft
og vidare fører det draumlike spelet
  ville heiesauar som grasar overalt.

  Emily Brontë


1848:

Opphavleg tekst:

«Vort Skriftsprog er derimod indkommet udenfra, og endskjønt det i lang Tid har været anvendt og udviklet af Norske og Danske i Fællesskab, er det alligevel ikke norsk, men kun sideordnet og nærbeslægtet med det Norske.»

Informasjon
Opphav: Ivar Aasen

Kjelde:Det norske Folkesprogs Grammatik (bok)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1848
Kontekst: Frå fortalen til Det norske Folkesprogs Grammatik

Stikkord
norsk
nynorsk
riksmål
norskdom
skriftspråk
«Skriftspråket vårt er derimot kome til utanfrå, og sjølv om det i lang tid har vore brukt av norske og danske i fellesskap, er det likevel ikkje norsk, men berre sideordna og nærskyld med det norske.»


 

«Skriftspråket vårt er derimot kome til utanfrå, og sjølv om det i lang tid har vore brukt av norske og danske i fellesskap, er det likevel ikkje norsk, men berre sideordna og nærskyld med det norske.»   Ivar Aasen