Opphavleg tekst:
«Identitet kan sies å være et av språkets vanskeligste ord, selv om det etter hvert er blitt vanlig både i massemediene og i dagligtalen. I filosofien er det et gammelt begrep, men i andre sammenhenger er det nytt. Før 1970-tallet ble det sjelden brukt utenfor fagfilosofenes felt, men i løpet av ganske kort tid er det blitt et av de mest sentrale begrepene både i forskningsmiljøer, i litteraturen og i deler av politikken. Ordet har etter hvert fått så mange, riktignok beslektede betydninger at det er blitt vanskelig å gi det en fullt ut tilfredsstillende definisjon.»
Informasjon
Opphav: Thomas Hylland EriksenKjelde:Flerkulturell forståelse (bok)
Opphavleg mål: Bokmål
Stikkord
«Identitet kan seiast å vera eit av dei vanskelegaste orda i språket»
«Identitet kan seiast å vera eit av dei vanskelegaste orda i språket» Thomas Hylland Eriksen
Opphavleg tekst:
«Jeg har ikke lyst til å velge mellom mine to identiteter. Ingen ønsker å velge mellom sine to foreldre. Det gjelder også min samiske og norske identitet. Å si at man er halvt same og halvt norsk gir en dårlig klang i mine ører.»
Informasjon
Opphav: Helga PedersenKjelde:- Ikke halvt, men helt samisk (artikkel)
Opphavleg mål: Bokmål
År: 2007
Stikkord
«Eg har ikkje lyst til å velja mellom mine to identitetar. Ingen ønskjer å velja mellom sine to foreldre.»
«Eg har ikkje lyst til å velja mellom mine to identitetar. Ingen ønskjer å velja mellom sine to foreldre.» Helga Pedersen
«Ein person er ein person gjennom andre personar.»
«Ein person er ein person gjennom andre personar.» Sørafrikansk ordtak
Opphavleg tekst:
«Men need history; it helps them to have an idea of who they are. But history, like sanctity, can reside in the heart; it is enough that there is something there.»
Informasjon
Opphav: V.S. NaipaulKjelde:The Ceremony of Farewell (kapittel)
The Enigma of Arrival (bok)
År: 1987
Kontekst: Vintage, 1988, ISBN 0-394-75760-2
Stikkord
«Menneske treng historie, det hjelper dei til å ha ein ide om kven dei er.»
«Menneske treng historie, det hjelper dei til å ha ein ide om kven dei er.» V.S. Naipaul
Opphavleg tekst:
«Bakgrunnen din skal ikke være det som bestemmer om du lykkes - enten du kommer fra Tana, Rana, Fana eller Ghana.»
Informasjon
Opphav: Helga PedersenKjelde:- Ikke halvt, men helt samisk (artikkel)
Opphavleg mål: Bokmål
År: 2007
Stikkord
«Bakgrunnen din skal ikkje vera det som bestemmer om du lukkast - anten du kjem frå Tana, Rana, Fana eller Ghana.»
«Bakgrunnen din skal ikkje vera det som bestemmer om du lukkast - anten du kjem frå Tana, Rana, Fana eller Ghana.» Helga Pedersen
Opphavleg tekst:
«Dis-moi ce que tu manges, je te dirai ce que tu es.»
Informasjon
Opphav: Jean Anthelme Brillat-SavarinKjelde:La physiologie du goût
Opphavleg mål: Fransk
Stikkord
«Sei meg kva du et, og eg skal seia deg kven du er.»
«Der Austernfreund» (Østerselskaren) frå 1837.
«Sei meg kva du et, og eg skal seia deg kven du er.» Jean Anthelme Brillat-Savarin
Opphavleg tekst:
«Crime is terribly revealing. Try and vary your methods as you will; your tastes, your habits, your attitude of mind, and your soul is revealed by your actions.»
Informasjon
Opphav: Agatha ChristieKjelde:The ABC Murders (roman)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1936
Periode: Mellomkrigstida
Kontekst: Kapittel 17
Stikkord
«Kriminalitet er særs avslørande. Prøv å variera metodane dine som du vil, smaken din, vanane dine, sinnsstemminga di og sjela di blir avslørt gjennom handlingane dine.»
Illustrasjon som viser rekonstruksjonen av dødsfallet til politikaren og historikaren Gabriel Syveton i 1904.
«Kriminalitet er særs avslørande. Prøv å variera metodane dine som du vil, smaken din, vanane dine, sinnsstemminga di og sjela di blir avslørt gjennom handlingane dine.» Agatha Christie
Teke frå
Engelsk Wikiquote som oppgav
Legacy of a Divided Nation: India's Muslims Since Independence by Mushirul Hasan (1997) C. Hurst & Co. Publishers ISBN
ISBN 1850653046 Opphavleg tekst:
«Maula Bakhsh, a peasant, lives in Tamil Nadu and speaks Tamil. In Andhra Pradesh he speaks Telugu. In Bengal, his language is Bengali. Do we think of such a Muslim for whom I have invented the name Maula Bakhsh. Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, the Aga Khan, M.C. Chagla and the Raja of Mehmudabad... were Muslims. So was Hakku, the elderly grandmother of our locality. She prays 5 times a day. She was so deeply moved by one of Gandhi's speeches that she would repeat his name after Allah and His Prophet. At the age of 70, she stitched her own khadi kafan, because she did not want her body to be wrapped and then buried in a foreign cloth. So when people discuss India's Muslims, I wonder who are they talking about. Maula Bakhsh? Jinnah and Co.? Or Hakku?»
Informasjon
Opphav: Khwaja Ahmad AbbasKjelde:Maula Bakhsh bhi ek Hindustani Mussalman hai (artikkel)
Opphavleg mål: Engelsk, urdu
År: 1975
Kontekst: Artikkel i Gagan (Bombay: Mussalman Number, 1975), pp. 96-7 [1].
Sitert i Democracy, minorities and identity av Asghar Ali Engineer i The Hindu (10/11/1998).
Stikkord
«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i
Tamil Nadu og snakkar
tamil. I
Andhra Pradesh snakkar han
telugu. I
Bengal er språket hans
bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til?
Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad,
Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til
Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i
khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?»
«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i Tamil Nadu og snakkar tamil. I Andhra Pradesh snakkar han telugu. I Bengal er språket hans bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til? Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?» Khwaja Ahmad Abbas