Første verdskrigen

Første verdskrigen varte frå 1914 til 1918.

• Alle sitat om første verdskrigen
• Første verdskrigen på Nynorsk Wikipedia.

Første verdskrigen

Krigens gang

Før krigen

Teke frå Aftenposten.no

Informasjon

Opphav: Gunnar Knudsen

Kjelde:til Stortinget (tale)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1914
Kontekst: Statsminister Knudsen uttalte dette til Stortinget 17. februar 1914. Nokre månader seinare braut første verdskrigen ut. Sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.

Stikkord

verda politikk ro fred himmel

«Den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfellet på mange år»

«Den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfellet på mange år»   Gunnar Knudsen

Under krigen

Teke frå Engelsk Wikisource,

Opphavleg tekst:

«I am making this statement as an act of wilful defiance of military authority, because I believe that the War is being deliberately prolonged by those who have the power to end it.
I am a soldier, convinced that I am acting on behalf of soldiers. I believe that this War, on which I entered as a war of defence and liberation, has now become a war of aggression and conquest.»

Informasjon

Opphav: Siegfried Sassoon

Kjelde:A Soldier's Declaration (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1917
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «A Soldier's Declaration» var ein tale halden i Det britiske underhuset den 30. juli 1917.

Stikkord

krig makt første verdskrigen

pasifisme

«Eg er overtydd om at krigen blir medvite forlenga av dei som har makt til å stoppa han.»

Franske og britiske generalar møtest i 1915.

«Eg er overtydd om at krigen blir medvite forlenga av dei som har makt til å stoppa han.»   Siegfried Sassoon

Syn på partane i krigen

Teke frå Ian Spencer Hornsey A history of beer and brewing

Opphavleg tekst:

«We are fighting Germany, Austria and Drink, and as far as I can see, the greatest of these three deadly foes is Drink.»

Informasjon

Opphav: David Lloyd George
Opphavleg mål: Engelsk

År: 1915

Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Mangel på militært utstyr i første verdskrigen var ein nasjonal britisk skandale, og mange la skulda på alkoholvanane til arbeidarane som produserte materiellet. Den dåverande finansministeren Lloyd George kom med utsegna då han vitja Bangor i Wales den 28. februar 1915.

Seinare bruk

Utsegna blei raskt vidareformidla i media (som New York Times, 30. mars 1915) og i seinare samanhengar. Ho blei sitert i ein alkoholdebatt i Overhuset 10. juni 1941. Seinare er ho mykje brukt i historisk samanheng for å illustrera dåtidas alkoholsyn.

Stikkord

alkohol drikking fiendar øydelegging Austerrike

Tyskland

«Me kjempar mot Tyskland, Austerrike og drikk, og så vidt eg kan sjå, er den største av desse tre daudelege fiendane drikk.»

Ølglas og kort. Målerei av Juan Gris frå 1913.

«Me kjempar mot Tyskland, Austerrike og drikk, og så vidt eg kan sjå, er den største av desse tre daudelege fiendane drikk.»   David Lloyd George

Teke frå Aftenposten.no

Opphavleg tekst:

«Hvor jeg i denne tid har hat anledning til at træffe folk av forskjellige samfundslag, paa gate og paa vei, paa jernbane og paa dampskibsdæk, har det overveiende indtryk været det samme. Naar jeg høsten utover har vekslet ord med soldaterne, som har gaat fra vaktposten, saa har der ikke været tvil i deres sjel. Naar jeg har gaat forbi smaagutten, som har sittet paa stabbestenen og læst sit blad, og jeg har spurt: Hvem mener dere skal vinde? Saa har det gnistret et blikk fra de blanke øinene: Engelskmændene naturligvis!»

Informasjon

Opphav: Wollert Konow

Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1915
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Wollert Konow om det han meinte var synet til den jamne nordmann om utfallet av verdskrigen. Frå Tidens Tegn 31.1.1915. Konow er sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.

Stikkord

første verdskrigen vinning soldatar gutar England

«Når eg utover hausten har veksla ord med soldatane som har gått frå vaktposten, så har det ikkje vore tvil i deira sjel. Når eg har gått forbi småguten som har sete på stabbesteinen og lese sitt blad, og eg har spurt: Kven meiner de skal vinna? Så har det gnistra eit blikk frå dei blanke augo: Engelskmennene, naturlegvis!»

«Når eg utover hausten har veksla ord med soldatane som har gått frå vaktposten, så har det ikkje vore tvil i deira sjel. Når eg har gått forbi småguten som har sete på stabbesteinen og lese sitt blad, og eg har spurt: Kven meiner de skal vinna? Så har det gnistra eit blikk frå dei blanke augo: Engelskmennene, naturlegvis!»   Wollert Konow

Teke frå Aftenposten.no

Informasjon

Opphav: Knut Hamsun

Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1914
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Hamsun i Tidens Tegn 6.12.1914. Sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.

Stikkord

første verdskrigen Tyskland England fiendskap kamp

død natur

«Engang vil Tyskland tugte England til døden, fordi det er en naturnødvendighet»

«Engang vil Tyskland tugte England til døden, fordi det er en naturnødvendighet»   Knut Hamsun

Om soldatar

Gassed av John Singer Sargent.

Teke frå Engelsk Wikisource, War Poems and Manuscripts frå The Wilfred Owen Multimedia Digital Archive ved Universitet i Oxford

Opphavleg tekst:

«Down the close, darkening lanes they sang their way
To the siding-shed,
And lined the train with faces grimly gay.

Their breasts were stuck all white with wreath and spray
As men's are, dead.»

Informasjon

Opphav: Wilfred Owen

Kjelde:«The Send-Off» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1918
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «The poem was written at Ripon, where there was a huge army camp. The troops have just come from a sending-off ceremony - cheering crowds, bells, drums, flowers given by strangers - and now they are being packed into trains for an unknown destination. From the beginning, the atmosphere seems sinister. The lanes are darkening and claustrophobic; the shed reminds us of execution sheds and slaughterhouses; the crowds have gone elsewhere and they are watched only by 'dull' porters and the uninspiring figure of a tramp. » [1]

Stikkord

første verdskrigen soldatar uhygge døden song

avskjed

Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn

Britiske rekruttar i august 1914, samla på kyrkjegarden til St. Martin-in-the-Fields i London.

Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn

  Wilfred Owen

Teke frå Nynorsk og Engelsk Wikipedia

Opphavleg tekst:

«Dulce et decorum est pro patria mori»

Informasjon

Opphav: Horats

Kjelde:Carmina
Opphavleg mål: Latin
Kontekst: Fullstendig vers:

Dulce et decorum est pro patria mori:

mors et fugacem persequitur virum

nec parcit inbellis iuventae

poplitibus timidove tergo.

Engelsk omsetjing:

How sweet and honourable it is to die for one's country:

Death pursues the man who flees,

spares not the hamstrings or cowardly backs

Of battle-shy youths.

Seinare bruk

Linja er velbrukt, både bokstavleg med patriotisk meining og med meir ironisk eller kritisk and. Ho er særleg nytta i samband med første verdskrigen. I 1913 blei ho innskriven på veggen i den britiske offiserleiren Royal Military Academy Sandhurst, og sitatet eller forkortinga «pro patria moria» er brukt ved ei rekkje institusjonar og minnesmerke. Wilfred Owen sitt dikt «Dulce Et Decorum Est» skildrar eit gassåtak og kallar linja «the old lie», 'den gamle løgna'.

I «Hugh Selwyn Mauberley» av Ezra Pound blir linja gjort om til «Died some, pro patria, non 'dulce' non 'et decor'».

(Frå Engelsk Wikipedia)

Stikkord

død offer fedreland patriotisme

«Det er godt og rett å døy for fedrelandet.»

«Det er godt og rett å døy for fedrelandet.»   Horats