Halldis Moren Vesaas

norsk lyrikar

Halldis Moren Vesaas (1905-1997) var ein norsk diktar og omsetjar.

Halldis Moren Vesaas

Frå dikt endre

Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Einsamflygar» (dikt)
År: 1957

Stikkord
einsemd
latter
fuglar
vind
hjelpeløyse

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre...

 
Måleri av Matsumura Goshun, ca. 1800


 

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre...


Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Ord over grind» (dikt)
År: 1955
Kontekst: «Ord over grind» er eitt av dei mest siterte dikta til Vesaas.

Stikkord
nærleik
avstand
einsemd
kjærleik
samliv

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

 
Det heilage paret Joakim og Anna. Måleri frå 1500-talet.


 

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.


Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Lykkelege hender» (dikt)
Lykkelege hender (diktsamling)
Opphavleg mål: Nynorsk

År: 1936
Sjå òg
Stikkord
hender
gjerningar
lukke
mål
nytte
meining

Lykkelege hender!
Frå gjerning til gjerning som ligg og ventar
berre på dei
går dei dagen lang.

 
Hender farga gurkemeie-gule, ein lukkebringande farge innan hinduismen.


 

Lykkelege hender!
Frå gjerning til gjerning som ligg og ventar
berre på dei
går dei dagen lang.


Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Ein kveld av krigen» (dikt)
Tung tids tale (diktsamling)
År: 1945
Periode: Andre verdskrigen

Stikkord
auge
gråt
hjelp
fåfengde
kvinner
andre verdskrigen
sorg

Ingen, ingen hjelper det om alle verdsens kvinner går
ikring med raude auge, ikkje ein.

 
Polske kvinner drivne ut frå heimane sine av den tyske okkupasjonsmakta.


 

Ingen, ingen hjelper det om alle verdsens kvinner går
ikring med raude auge, ikkje ein.


Om diktinga endre

Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:Ord over grind (diktsamling)

År: 1965
Kontekst: I forordet til Ord over grind, utvalde dikt (1965).
Sjå òg
Stikkord
skriving
inspirasjon
livnad
livet
dikt
«Dei dikta som gjennom åra 'steg ned' til meg har da òg vore eit slags biprodukt av det å leve.»


 

«Dei dikta som gjennom åra 'steg ned' til meg har da òg vore eit slags biprodukt av det å leve.»



Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia
Opphavleg tekst:
«Når livet bruste som høgst i ein, i lykke eller smerte, vart diktet til, gjorde teneste som ein ventil, rett og slett, som i den fosskokande gryta vi lærte om i fysikktimane da vi var små. I tider da det berre bobla så pent og passeleg i livsens gryte, vart det ingen dikt, eller i alle fall svært få. Dei melde seg ikkje da, og som regel nyttar det lite å mane dei fram.»

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:Ord over grind (diktsamling)
År: 1965
Kontekst: I forordet til Ord over grind, utvalde dikt (1965).

Sjå og «Dikta [...] har da òg vore eit slags biprodukt av det å leve» frå same diktsamling.

Stikkord
gryter
inspirasjon
produksjon
livet
dikt
«I tider da det berre bobla så pent og passeleg i livsens gryte, vart det ingen dikt, eller i alle fall svært få.»
 
Boblande ayahuasca-gryte.


 

«I tider da det berre bobla så pent og passeleg i livsens gryte, vart det ingen dikt, eller i alle fall svært få.»



Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:Ord over grind (diktsamling)

År: 1965
Kontekst: I føreordet til Ord over grind, utvalde dikt (1965).
Sjå òg
Stikkord
dikt
skriving
kvinner
røyst
pionerar
«Den tida var det enno så få kvinner her i landet som hadde skrive dikt at når ein gjorde det, måtte ein nesten kjenne seg som eit svarberg, som fange inn stumme ord og gav dei lyd.»


 

«Den tida var det enno så få kvinner her i landet som hadde skrive dikt at når ein gjorde det, måtte ein nesten kjenne seg som eit svarberg, som fange inn stumme ord og gav dei lyd.»



Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia
Opphavleg tekst:
«– Da jeg leste diktene dine kronologisk, slo det meg at det etterhvert som tiden går kommer inn mørkere undertoner, anslag av uro og tvil. Og særlig i I ein annan skog synes jeg du forteller om ting som står i en ganske skarp kontrast til det idealiserte bildet som etterhvert er skapt omkring deg og ditt liv


– Det er et problem. Har du én gang skrevet Lykkelege hender, så skal de hendene visst alltid måtte fortsette å være lykkelige, uansett hva de foretar seg. De mørke tonene blir underslått.»

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:samtale med Knut Faldbakken (intervju)
Dikt i samling (diktsamling)
Opphavleg mål: Bokmål

År: 1977
Kontekst: Frå Faldbakkens samtale med HMV i forordet til Dikt i samling (1977).
Sjå òg
Stikkord
dikt
dikting
hender
lukke
endring
tolking
underslåing
«Har du éin gang skrive 'Lykkelege hender', så skal dei hendene visst alltid måtta fortsetja å vera lykkelege, uansett kva dei føretek seg. Dei mørke tonane blir underslått.»
 
' A working hand' av Brice Challamel


 

«Har du éin gang skrive 'Lykkelege hender', så skal dei hendene visst alltid måtta fortsetja å vera lykkelege, uansett kva dei føretek seg. Dei mørke tonane blir underslått.»



Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Olav Dalgard

Kjelde:Norsk biografisk leksikon
Opphavleg mål: Nynorsk

År: 1975
Kontekst: Frå Norsk biografisk leksikon, 1. utg. bd 17, 1975
Sjå òg
Stikkord
Halldis Moren Vesaas
dikt
dikting
lukke
takksemd
vokster
liv
varme
mødrer
«Grunntonen i lyrikken til HMV er merkt av ei bivrande lykkekjensle og takksemd over det å få leva, elske, vera mor, møte hjartevarme hos andre menneske, og kjenne angen fra alt som gror og veks»


 

«Grunntonen i lyrikken til HMV er merkt av ei bivrande lykkekjensle og takksemd over det å få leva, elske, vera mor, møte hjartevarme hos andre menneske, og kjenne angen fra alt som gror og veks»   Olav Dalgard


Om Halldis Moren Vesaas endre

Opphavleg tekst:
«I dei siste leveåra sine saman kom diktarparet i Vinje til å bli noko av ein norsk kulturinstitusjon, omgitt av ein takksam vørdnad som er mindre vanleg i vårt land. Det kom stendig ein straum av trykksaker frå Midtbø; men det var her tale om meir enn bøker og papir. Desse to menneska kom til å stå for ei heil livsholdning, som dei tydeleg åtte i lag, og som like tydeleg hadde ein bodskap til samtida. I alt dei sa og gjorde, var det noko ope, varmt og klokt som folk kjende, – noko realistisk spørjande og samstundes positivt, alvorleg og samstundes breitt tolerant, ein usekterisk radikalisme som også fekk med seg mykje av tradisjonelle verdiar, både i tanke og mål. Det var typisk at dei liksom sjølvsagt sameinte ei rotfast folkenorsk heimkjensle med det vidaste utsyn mot den store verda.»

Informasjon
Opphav: Sigmund Skard

Kjelde:Festskriftet (festskrift)
Opphavleg mål: Nynorsk

Stikkord
Halldis Moren Vesaas
Tarjei Vesaas
norsk kultur
ektepar
institusjonar
«I dei siste leveåra sine saman kom diktarparet i Vinje til å bli noko av ein norsk kulturinstitusjon»


 

«I dei siste leveåra sine saman kom diktarparet i Vinje til å bli noko av ein norsk kulturinstitusjon»   Sigmund Skard