Wikiquote:Vekas sitat/2016


Sett inn namnet på sitatmalen ved det vekenummeret det skal vera utvald.

Sett inn namnet på sitatmalen ved det vekenummeret det skal vera utvald.

{{Wikiquote:Vekas sitat/2016|<tal>}}


{{Wikiquote:Vekas sitat/2016|<tal>}}

Vekesitat endre

1:

Teke frå Yorkshire Post, Rural Affairs s. 2 og Concise dictionary of European proverbs av Emanuel Strauss
Opphavleg tekst:
«A year of snow, a year of plenty.

A snow year, a rich year.
Schneejahr, reich Jahr.
Année neigeuse, année fructueuse.
Ano nevoso, ano abundoso.

Anno nevoso, anno fruttuoso.»

Informasjon

Engelsk ordtak, også fransk, spansk, portugisisk, italiensk


Opphavleg mål: Engelsk, fransk
Sjå òg
Stikkord
snø
overflod
vêrteikn
år
følgjer
«Eit år med snø, eit år med overflod.»
 
Eit år med snø.


 

«Eit år med snø, eit år med overflod.» Engelsk ordtak


2:

Teke frå Shoes
Opphavleg tekst:
«For want of a nail the shoe is lost, for want of a shoe the horse is lost, for want of a horse the rider is lost. Jacula Prudentum (1651) av George Herbert, #495»


Variant: Lengre diktform av ordtaket:

For want of a nail the shoe was lost.
For want of a shoe the horse was lost.
For want of a horse the rider was lost.
For want of a rider the message was lost.
For want of a message the battle was lost.
For want of a battle the kingdom was lost.
And all for the want of a horseshoe nail.
(frå Engelsk Wikipedia)

Tekst omsett til bokmål:

Fordi spikeren manglet, gikk skoen tapt,
fordi skoen manglet, gikk hesten tapt,
fordi hesten manglet, gikk rytteren tapt,
fordi rytteren manglet, gikk slaget tapt,
fordi slaget taptes, gikk riket tapt,
og alt fordi spikeren manglet. (frå Emblas kanel)


Informasjon

Engelsk ordtak


Opphavleg mål: Engelsk

Stikkord
spikrar
hestesko
hestar
ryttarar
tap
samanhengar
detaljar
følgjer
fottøy
«Når spikaren manglar går skoen tapt, når skoen manglar går hesten tapt, når hesten manglar går ryttaren tapt.»


 

«Når spikaren manglar går skoen tapt, når skoen manglar går hesten tapt, når hesten manglar går ryttaren tapt.» Engelsk ordtak


3:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Fuglar» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895
Kontekst: Heluna er eit anna namn for heilo.

Stikkord
heilo
fuglar
fuglesong
glede
sorg
gråt
hjarte

Men Heluna, vene brune Fuglen
med svarte Fløyels Barm, —
kvar Gong ho fløytar paa lynggraa Tuve,
daa vert eg i Hjarta varm.

Men Heluna, vene brune Fuglen,
som stig meg so stilt imot, —
kvar Gong ho fløytar paa lynggraa Tuve,
det græt meg i Hjarterot.

 
Heilo


 

Men Heluna, vene brune Fuglen
med svarte Fløyels Barm, —
kvar Gong ho fløytar paa lynggraa Tuve,
daa vert eg i Hjarta varm.

Men Heluna, vene brune Fuglen,
som stig meg so stilt imot, —
kvar Gong ho fløytar paa lynggraa Tuve,
det græt meg i Hjarterot.

  Arne Garborg


4:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:

«No ser eg atter slike fjøll og dalar
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snjo, som fyrr det låg.»


Informasjon
Opphav: A.O. Vinje

Kjelde:«Ved Rundarne» (dikt)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1860
Periode: Nasjonalromantikken

Stikkord
Rondane
fjell
dalar
norsk landskap
gjensyn

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

 
Rondvatnet i Rondane.


 

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

  A.O. Vinje


5:

Teke frå Google Books
Opphavleg tekst:
«The past is never dead. It's not even past.»

Informasjon
Opphav: William Faulkner

Kjelde:Requiem for a nun (roman)

År: 1951
Seinare bruk

Sitatet er blitt brukt i mange samanhengar der fortid er eit aktuelt tema, til dømes i samband med Sørstatane under raseskiljetida. (Døme) Til dømes hadde ei bok frå 2009 om rettssaken mot ein Ku Klux Klan-mordar tittelen The past is never dead: the trial of James Ford Seale and Mississippi's struggle for redemption. Drapet fann stad i 1964, medan rettssaken blei halden i 2007.

I 2008 siterte Barack Obama Faulkner i ein tale han haldt i Philadelphia om raserelasjonar. Han omforma orda noko, til «The past isn't dead and buried. In fact, it isn't even past.» (Talen ved barackobama.com)

Stikkord
fortid
historie
minne
«Fortida er aldri død. Ho er ikkje eingong fortid.»


 

«Fortida er aldri død. Ho er ikkje eingong fortid.»   William Faulkner


6:

Opphavleg tekst:
«Cigarren, likt mycket annat i världen, tog slut.»

Informasjon
Opphav: Carl Jonas Love Almqvist

Kjelde:Det går an (bok)
Opphavleg mål: Svensk
År: 1838

Stikkord
sigarar
ende
forgjengelegdom
sluttar
«Sigaren, som mykje anna i verda, tok slutt.»


 

«Sigaren, som mykje anna i verda, tok slutt.»   Carl Jonas Love Almqvist


7:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Ei tung Stund» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895

Stikkord
vinter
songar
vår
ende
elvar

Den lange Vinter lakkar;
han syng paa sin siste Sull.
Det brunkar i kvite Bakkar,
og Aai fløymer full.

 
Solnedang etter stormen. (Foto: Tina Bach)


 

Den lange Vinter lakkar;
han syng paa sin siste Sull.
Det brunkar i kvite Bakkar,
og Aai fløymer full.

  Arne Garborg


8:

Opphavleg tekst:

«Spring, the sweet spring, is the year’s pleasant king,
Then blooms each thing, then maids dance in a ring,
Cold doth not sting, the pretty birds do sing:
      Cuckoo, jug-jug, pu-we, to-witta-woo!»


Informasjon
Opphav: Thomas Nashe

Kjelde:«Summer's Last Will and Testament» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1600
Kontekst: linje 161–164.

Stikkord
vår
kongar
årstider
år

Vår, søte vår, er den gode kongen av kvart år

 
Romersk mosaikk av Våren.


 

Vår, søte vår, er den gode kongen av kvart år

  Thomas Nashe


9:

Teke frå nb.no

Informasjon
Opphav: Ibn Khaldun

Kjelde:Ei innleiding til historia

Kap V, 2
Opphavleg mål: Arabisk, nynorsk
Seinare bruk

Sitert i Arbeidet i bygdene : årsrytmen på Voss før landbruket vart mekanisert av Johannes Gjerdåker (Voss : Vestanbok forl., 1980)

Stikkord
landbruk
levevegar
opphav
«Landbruk kjem tidlegare enn alle andre levevegar, i og med sjølve innhaldet sitt, fordi dette både er einfeldt og heilt turvande.»
 
Jordbruk i det gamle Egypt


 

«Landbruk kjem tidlegare enn alle andre levevegar, i og med sjølve innhaldet sitt, fordi dette både er einfeldt og heilt turvande.»   Ibn Khaldun


10:

Teke frå Engelsk Wikiquote (Hoyt's New Cyclopedia Of Practical Quotations, 1922, «Agriculture»)
Opphavleg tekst:
«Earth is here so kind, that just tickle her with a hoe and she laughs with a harvest.»

Informasjon
Opphav: Douglas Jerrold

Kjelde:A Land of Plenty (Australia) (bok)
Opphavleg mål: Engelsk

Stikkord
jord
grøde
landbruk
arbeid
avlingar
kitling
latter
Australia
«Jorda er her så gjevmild at du berre kan kitla henne med ei hakke, så ler ho med ei avling.»
 
Planteliv i Sydney i 1895.


 

«Jorda er her så gjevmild at du berre kan kitla henne med ei hakke, så ler ho med ei avling.»   Douglas Jerrold


11:

Teke frå Engelsk Wikiquote som oppgav BBC
Opphavleg tekst:
«To those waiting with bated breath for that favourite media catchphrase, the U-turn, I have only one thing to say: You turn if you want to. [laughter] The lady's not for turning.»

Informasjon
Opphav: Margaret Thatcher
Opphavleg mål: Engelsk

År: 1980
Kontekst: Thatcher gav dette som svar då økonomipolitikken hennar var blitt kritisert ved partikonferansen til dei konservative, 10. oktober 1980.

Ordespel på skodespeltittelen The Lady's Not for Burning (1948) av Christopher Fry om ei hekseforfølging.

Stikkord
Margaret Thatcher
endringar
ombestemming
kvinner
«The lady's not for turning.»
 
Margaret Thatcher og Ronald Reagan i 1980.


 

«The lady's not for turning.»   Margaret Thatcher


12:

Teke frå «Andvake» på Nynorsk Wikipedia.

Informasjon
Opphav: Per Sivle

Kjelde:«Sverre» (dikt)
Opphavleg mål: Nynorsk
Kontekst: Andvake var stridsluren til kong Sverre.

Stikkord
Sverre av Noreg
møte
tingvesen
trugsmål
lurar
norrøn tid

Og Sverre baud Andvake ljoma til Ting.
Og Aalmugen sanka seg saman.
Og Sverre stod upp, og han saag seg ikring,
og Augo, dei spaadde kje Gaman.

 
Kong Sverres tog over Vossefjellene av Peter Nicolai Arbo


 

Og Sverre baud Andvake ljoma til Ting.
Og Aalmugen sanka seg saman.
Og Sverre stod upp, og han saag seg ikring,
og Augo, dei spaadde kje Gaman.

  Per Sivle


13:

Opphavleg tekst:
«For the strength of the Pack is the Wolf, and the strength of the Wolf is the Pack.»

Informasjon
Opphav: Rudyard Kipling

Kjelde:The Jungle Book (bok)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1894

Stikkord
styrke
fellesskap
flokkar
ulvar
«For styrken til flokken er ulven, og styrken til ulven er flokken.»
 
Illustrasjon til Jungelboka.


 

«For styrken til flokken er ulven, og styrken til ulven er flokken.»   Rudyard Kipling


14:

Teke frå guardian.co.uk

Omsett: Ask tørr eller ask våt,
ein konge kan varma tøflene åt.


Informasjon

Engelsk ordtak


Opphavleg mål: Engelsk
Kontekst: Ordtak om dei framifrå eigenskapane til askeved.

Stikkord
asketre
ved
varme
væte
kongar
tøflar
«Ash wet or ash dry,
a king shall warm his slippers by.»
 
Avskoren askegrein.


 

«Ash wet or ash dry,
a king shall warm his slippers by.» Engelsk ordtak


15:

Opphavleg tekst:
«Pecunia non olet»

Informasjon

Latinsk ordtak Opphav: Suetonius
Tillagt Vespasian av Romarriket
Kjelde:De Vita Caesarum (bok)
Opphavleg mål: Latin
Periode: Antikken
Kontekst: Frå Divus Vespasianus. Keisaren skal ha svat dette då sonen Titus klaga på den nye skatten han hadde innført på sal av urin.

Stikkord
pengar
lukt
skatt
«Pengar luktar ikkje.»


 

«Pengar luktar ikkje.» Latinsk ordtak (tillagt Vespasian av Romarriket) - Suetonius


16:

Opphavleg tekst:
«Two Cheers for Democracy: one because it admits variety and two because it permits criticism. Two cheers are quite enough: there is no occasion to give three.»

Informasjon
Opphav: E.M. Forster

Kjelde:What I Believe (essay)
The Nation (vekeblad)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1938
Kontekst: July 16, 1938

Stikkord
demokrati
hurra
variasjon
kritikk
«To hurra for demokratiet: Eitt fordi det tillèt variasjon og to fordi det tillèt kritikk. To hurra er meir enn nok; det er ingen grunn til å koma med tre.»


 

«To hurra for demokratiet: Eitt fordi det tillèt variasjon og to fordi det tillèt kritikk. To hurra er meir enn nok; det er ingen grunn til å koma med tre.»   E.M. Forster


17:

Teke frå nrk.no
Opphavleg tekst:
«Det er ikke så lett å lage demokrati med dynamitt.»

Informasjon
Opphav: Harald Høiback
Opphavleg mål: Bokmål

År: 2014
Kontekst: I samband med vestlege intervensjonar i ikkje-demokratiske land.

Stikkord
demokrati
dynamitt
fred
verkemiddel
«Det er ikkje så lett å laga demokrati med dynamitt.»


 

«Det er ikkje så lett å laga demokrati med dynamitt.»   Harald Høiback


18:

Opphavleg tekst:
«小打も積もれば大木を倒す (shōda mo tsumoreba taiboku-wo taosu)»

Informasjon

Japansk ordtak
Kjelde:Roku Okada, Japanese Proverbs and Proverbial Phrases, Japan Travel Bureau, Tokyo 1955, s. 28


Opphavleg mål: Japansk
Kontekst: «A difficult task, e. g. removing a person/group from a strong position, or changing established ideas cannot be done quickly. It can be achieved gradually, by small steps, a little at a time.» Forklaring frå European Proverbs in 55 languages (1997) av Gyula Paczolay. DeProverbio.com. p. 252. ISBN 1-875943-44-7.
Sjå òg
Stikkord
hogging
felling
tre
resultat
storleik
«Med mange små hogg feller ein eit stort tre.»


 

«Med mange små hogg feller ein eit stort tre.» Japansk ordtak


19:

Opphavleg tekst:
«()(shuǐ)(xiāng)(féng) (鱼水相逢 - yú shuǐ xiāng féng)»

Omsett: Engelsk: Fish and water meet each other


Informasjon

Kinesisk ordtak


Kontekst: Ordtaket skildrer eit møte mellom to ting som passar godt saman.

Stikkord
fiskar
vatn
harmoni
møte
«Fisk og vatn møtest.»


 

«Fisk og vatn møtest.» Kinesisk ordtak


20:

Opphavleg tekst:
«Words are pegs to hang ideas on.»

Informasjon
Opphav: Henry Ward Beecher

Kjelde:Proverbs from Plymouth Pulpit (bok)
The Human Mind
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1887

Stikkord
ord
knaggar
idear
tenking
«Ord er knaggar til å henga idear på.»


 

«Ord er knaggar til å henga idear på.»   Henry Ward Beecher


21:

Opphavleg tekst:

«Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely. Great men are almost always bad men, even when they exercise influence and not authority: still more when you superadd the tendency or the certainty of corruption by authority. There is no worse heresy than that the office sanctifies the holder of it.»

Omsett: Makta plar å forderva, og fullstendig makt forderver fullstendig. Store menn er nesten alltid dårlege menn, sjølv når dei nytter innverknad og ikkje mynde: endå meir når du legg til tendensen eller vissheiten om forderving av autoritet.


Informasjon
Opphav: Lord Acton

Kjelde:Brev frå Lord Acton til Mandell Creighton
Opphavleg mål: Engelsk

År: 1887
Kontekst: Skrive 5. april 1887, publisert i Historical Essays and Studies (1907).
Variant: «Makt korrumperer. Total makt korrumperer totalt». «Makt og maktmisbruk», aftenposten.no
Seinare bruk

Sitatet er utbreidd på norsk i forma «Makt korrumperer» (ofte i denne kortversjonen, men også i den lengre versjonen gjeven her). Døme er «Hva er autoritet?» ved fagerhus.no og «Maktfordelingsprinsippet» ved statvoks.no (med feil opphav).

Stikkord
makt
forderving
korrupsjon
«Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.»


 

«Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.»   (brev frå Lord Acton til Mandell Creighton)


22:

Teke frå Harald Wieselgren : Minnesbilder; Anders Mortensen: «Den komplettaste strunt»
Opphavleg tekst:
«Det är svårt, det är otroligt och obeskrifligt svårt, det öfverstiger nästan menskliga krafter, att skrifva strunt. Också finner man, att ingen ens bjuder till att göra sådant.»

Informasjon
Opphav: Carl Jonas Love Almqvist

Kjelde:Strountes (fragment)
Opphavleg mål: Svensk

År: 1840
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i diktsamlinga Strountes (1955) av Gunnar Ekelöf og igjen i Strunt i paradiset (2010) av Mikael Wallberg.[1]

Stikkord
vanskar
tøys
skriving
«Det er vanskeleg å skriva tøys.»


 

«Det er vanskeleg å skriva tøys.»   Carl Jonas Love Almqvist


23:

Opphavleg tekst:
«For certainly it is excellent discipline for an author to feel that he must say all he has to say in the fewest possible words, or his reader is sure to skip them; and in the plainest possible words, or his reader will certainly misunderstand them.»

Informasjon
Opphav: John Ruskin

Kjelde:A Joy for Ever (bok)
År: 1857
Periode: Viktoriatida
Kontekst: Note 6

Stikkord
skriving
forfattarar
lesarar
ord
disiplin
«Det er verkeleg ein framifrå disiplin for ein forfattar å føla at han må seia alt han har å seia fåast moglege ord, om ikkje lesaren skal hoppa over dei; og i enklast moglege ord, om ikkje lesaren ganske visst skal misforstå dei.»


 

«Det er verkeleg ein framifrå disiplin for ein forfattar å føla at han må seia alt han har å seia fåast moglege ord, om ikkje lesaren skal hoppa over dei; og i enklast moglege ord, om ikkje lesaren ganske visst skal misforstå dei.»   John Ruskin


24:

Teke frå sing365.com
Opphavleg tekst:
«It's getting better all the time»

Informasjon
Opphav: Paul McCartney (The Beatles)

Kjelde:«Getting Better» (song)
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (album)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1967
Kontekst: «Getting Better» er ein positiv song hovudsakleg skriven av Paul McCartney. I ei av linjene i songen svarer John Lennon på påstanden om at det går betre at «det kan ikkje bli verre» - it can't get no worse. (Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Holt & Company. ISBN 0-8050-5249-6. Oppgjeve i Engelsk Wikipedia.)

Stikkord
forbetringar
tid
utvikling
optimisme
«Det går betre heile tida.»
 
The Beatles i 1963


 

«Det går betre heile tida.»   Paul McCartney


25:

Teke frå Salomos ordtak 27:2

Informasjon

Tillagt Salomo
Kjelde:Bibelen (heilag bok)
Salomos ordtak (bok)

År: 2011
Seinare bruk

Sitert i Dagbladet (på dansk) om bruk av Facebook («Lik meg!») 06.09.2012.

Stikkord
prising
ros
atterhald
lukke
framande
sjølvros
munnar
lepper

«Ein annan skal prisa deg lukkeleg, ikkje din eigen munn

ein framand, ikkje dine eigne lepper.»


 

«Ein annan skal prisa deg lukkeleg, ikkje din eigen munn

ein framand, ikkje dine eigne lepper.» (Tillagt Salomo)


26:

Teke frå gamal.nynorsk.no Joh. 1:23
Opphavleg tekst:
«Han sagde: 'Eg er røysti som ropar i heidi: «beinka vegen aat Herren!» som profeten Jesaja segjer.'»

Informasjon

Tillagt Johannes døyparen
Kjelde:Evangeliet etter Johannes (evangelium)
Det nye Testamentet (heilag bok)
Studentmållagsbibelen
År: 1921

Stikkord
Johannes døyparen
Jesaja
stemmer
profeti
Gud
heiar
«Eg er røysti som ropar i heidi: 'beinka vegen aat Herren!' som profeten Jesaja segjer.»


 

«Eg er røysti som ropar i heidi: 'beinka vegen aat Herren!' som profeten Jesaja segjer.» (Tillagt Johannes døyparen)


27:

Teke frå Engelsk Wikipedia: «Iron Curtain»
Opphavleg tekst:
«From Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic an "iron curtain" has descended across the Continent. Behind that line lie all the capitals of the ancient states of Central and Eastern Europe. Warsaw, Berlin, Prague, Vienna, Budapest, Belgrade, Bucharest and Sofia; all these famous cities and the populations around them lie in what I must call the Soviet sphere, and all are subject, in one form or another, not only to Soviet influence but to a very high and in some cases increasing measure of control from Moscow.»

Informasjon
Opphav: Winston Churchill

Kjelde:Sinews of Peace (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1946
Periode: Den kalde krigen
Kontekst: Talen «Sinews of Peace» blei halden 5. mars 1946 ved Westminster College i Fulton i Missouri.

Stikkord
Den kalde krigen
Europa
jern
skilje
Jernteppet
«Eit jernteppe har senka seg over Kontinentet.»
 
Grensesperring mellom Vest- og Aust-Tyskland.


 

«Eit jernteppe har senka seg over Kontinentet.»   Winston Churchill


28:

Teke frå about.com
Opphavleg tekst:
«The wind of change is blowing through this continent, and whether we like it or not, this growth of national consciousness is a political fact.»

Informasjon
Opphav: Harold Macmillan

Kjelde:Wind of Change (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1960
Kontekst: Tale til det sørafrikanske parlamentet 3. februar 1960.

Stikkord
Afrika
endring
nasjonalisme
vind
Sør-Afrika
«Ein vind av forandring bles gjennom denne verdsdelen, og anten me liker det eller ikkje, er denne veksten av nasjonalt medvit eit politisk faktum.»
 
Harold Macmillan i Ghana i januar 1960.


 

«Ein vind av forandring bles gjennom denne verdsdelen, og anten me liker det eller ikkje, er denne veksten av nasjonalt medvit eit politisk faktum.»   Harold Macmillan


29:

Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Lyset» (dikt)
Tung tids tale (diktsamling)
År: 1945

Stikkord
kjærleik
forståing
idear

Kjære, alt ditt som du viser meg no
— så utenkt som mangt av det er —
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.


 

Kjære, alt ditt som du viser meg no
— så utenkt som mangt av det er —
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

  Halldis Moren Vesaas


30:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«Ja her er stillt. Ingen Feber i Lufti; inkje Staak elder Gòv av det Store Kappsprang. Det er eit anna Aarhundrad her. Eg kjenner stundom det eg ikkje hev visst um paa mange Aar: det fell Ro paa meg; eg kviler. Og eg drøymer um aa lura Dauden endaa i nokre Aar. For me priser Dauden, men me elskar Live.»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
IV
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
døden
livet
«Me priser dauden, men me elskar livet.»


 

«Me priser dauden, men me elskar livet.»   Arne Garborg


31:

Teke frå forfattar.net
Opphavleg tekst:
«Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger. Vi vil ikke forandre tingene våre til fugler og blomster. Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe.»

Informasjon
Opphav: Dag Solstad

Kjelde:Svingstol (bok)
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (tekst)
År: 1967
Kontekst: Teksten ”Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger” [...] på om lag to sider summerer Profil-gruppa sin poetikk opp på ein enkel og grei måte. forfattar.net

Stikkord
kaffi
ting
dikting
endring
aluminium
«Vi vil ikkje gi kaffikjelen venger. Vi vil ikkje forandre tinga våre til fuglar og blomar. Vi vil la kaffikjelen vere kaffikjelen og sjå han stå på frukostbordet, blank av aluminium og fylt med rykande kaffi.»
 
Kaffikjelde av aluminium.


 

«Vi vil ikkje gi kaffikjelen venger. Vi vil ikkje forandre tinga våre til fuglar og blomar. Vi vil la kaffikjelen vere kaffikjelen og sjå han stå på frukostbordet, blank av aluminium og fylt med rykande kaffi.»   Dag Solstad


32:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«I Helheim» (dikt)
I Helheim (diktsamling)
År: 1901

Stikkord
krangling
løgn
skam
ord

Eiter-Pilir
og Eldklegg flyg;
eitt Ord kann ein skilja
«De lyg! De lyg!»
Men midt i sitt Staak
dei utrygt glor,
og liksom skjemmest
av eigne Ord

 
Utskjering frå Källunge kyrka.


 

Eiter-Pilir
og Eldklegg flyg;
eitt Ord kann ein skilja
«De lyg! De lyg!»
Men midt i sitt Staak
dei utrygt glor,
og liksom skjemmest
av eigne Ord

  Arne Garborg


33:

Teke frå Ut fra skyggene i Morgenbladet.no
Opphavleg tekst:
«Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet»

Informasjon
Opphav: Karl Ove Knausgård

Kjelde:Min Kamp 1 (bok)
Opphavleg mål: Bokmål

År: 2009
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i ei melding av Min kamp 1 i Morgenbladet

Stikkord
syn
kontakt
usynlegdom
avstand
gøymsle
«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»


 

«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»   Karl Ove Knausgård


34:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«Lat meg vera. Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore? Kann ein Morian skifta sitt Skinn eller ei Flyndre sine Flekkar?»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
XXIV
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
livet
vere
eigenskapar
hud
flekkar
«Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore?»


 

«Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore?»   Arne Garborg


35:

Teke frå Engelsk Wikiquote som oppgav Legacy of a Divided Nation: India's Muslims Since Independence by Mushirul Hasan (1997) C. Hurst & Co. Publishers ISBN ISBN 1850653046
Opphavleg tekst:
«Maula Bakhsh, a peasant, lives in Tamil Nadu and speaks Tamil. In Andhra Pradesh he speaks Telugu. In Bengal, his language is Bengali. Do we think of such a Muslim for whom I have invented the name Maula Bakhsh. Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, the Aga Khan, M.C. Chagla and the Raja of Mehmudabad... were Muslims. So was Hakku, the elderly grandmother of our locality. She prays 5 times a day. She was so deeply moved by one of Gandhi's speeches that she would repeat his name after Allah and His Prophet. At the age of 70, she stitched her own khadi kafan, because she did not want her body to be wrapped and then buried in a foreign cloth. So when people discuss India's Muslims, I wonder who are they talking about. Maula Bakhsh? Jinnah and Co.? Or Hakku?»

Informasjon
Opphav: Khwaja Ahmad Abbas

Kjelde:Maula Bakhsh bhi ek Hindustani Mussalman hai (artikkel)
Opphavleg mål: Engelsk, urdu
År: 1975
Kontekst: Artikkel i Gagan (Bombay: Mussalman Number, 1975), pp. 96-7 [2]. Sitert i Democracy, minorities and identity av Asghar Ali Engineer i The Hindu (10/11/1998).

Stikkord
muslimar
indarar
identitet
Sjå og Delinga av Britisk India
«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i Tamil Nadu og snakkar tamil. I Andhra Pradesh snakkar han telugu. I Bengal er språket hans bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til? Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?»


 

«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i Tamil Nadu og snakkar tamil. I Andhra Pradesh snakkar han telugu. I Bengal er språket hans bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til? Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?»   Khwaja Ahmad Abbas


36:

Teke frå hamsun2009 (norsk sitat), avidreaderblog og www.amazon.com (engelsk sitat)
Opphavleg tekst:
«I do not know how to express the admiration I feel for this wonderful book without seeming to be extravagant. I am usually not lavish with my praise, but indeed the book impresses me as among the very greatest novels I have ever read. It is wholly beautiful; it is saturated with wisdom and humor and tenderness.»

Informasjon
Opphav: H.G. Wells
Opphavleg mål: Engelsk
Kontekst: Om Markens grøde (eng. Growth Of The Soil)
Stikkord
Knut Hamsun
Markens grøde
bøker
romanar
venleik
«Boka slår meg som ein av dei største romanane eg har lese. Ho er fullkoment vakker.»


 

«Boka slår meg som ein av dei største romanane eg har lese. Ho er fullkoment vakker.»   H.G. Wells


37:


Informasjon

Kjelde:Menneskerettsfråsegna
År: 1948

Stikkord
menneskerettar
meiningar
ytringsfridom
idear
«Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til å ha meiningar utan innblanding, til å søkje, ta imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og på tvers av alle grenser.»
 
Bønder demonstrerer om landrettar i Jakarta.


 

«Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til å ha meiningar utan innblanding, til å søkje, ta imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og på tvers av alle grenser.»


38:

Teke frå Engelsk Wikiquot som oppgav Statecraft: Strategies for a Changing World (2002) New York: HarperCollins. ISBN 0-06-095912-6, s. 118
Opphavleg tekst:
«Singapore's success shows us that:
  • A country's wealth need not depend on natural resources, it may even ultimately benefit from their absence
  • The greatest resource of all is Man
  • What government has to do is to set the framework for human talent to flourish.»

Informasjon
Opphav: Margaret Thatcher

Kjelde:Statecraft: Strategies for a Changing World (bok)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 2002

Stikkord
Singapore
menneske
ressursar
«Den største ressursen av alle er Mennesket.»
 
Singaporiske kvinner av kinesisk og indisk opphav teke på 1950-talet.


 

«Den største ressursen av alle er Mennesket.»   Margaret Thatcher


39:

Teke frå Ut fra skyggene i Morgenbladet.no
Opphavleg tekst:
«Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet»

Informasjon
Opphav: Karl Ove Knausgård

Kjelde:Min Kamp 1 (bok)
Opphavleg mål: Bokmål

År: 2009
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i ei melding av Min kamp 1 i Morgenbladet

Stikkord
skriving
skuggar
kunnskap
oppdaging
«Å skriva er å trekkja det som fins ut frå skuggane av det vi veit.»
 
'Lys og farge (Goethes teori)' av William Turner (1843)


 

«Å skriva er å trekkja det som fins ut frå skuggane av det vi veit.»   Karl Ove Knausgård


40:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
VII
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
søner
fedrar
fornekting
slekt
språk
morsmål
«Ja det var rart: å ha søner, som ikkje kunne farsmålet sitt. Kvar gong dei opna munnen, høyrdest det for meg som dei fornekta far sin og farsfolket og alt mitt.»


 

«Ja det var rart: å ha søner, som ikkje kunne farsmålet sitt. Kvar gong dei opna munnen, høyrdest det for meg som dei fornekta far sin og farsfolket og alt mitt.»   Arne Garborg


41:

Opphavleg tekst:
«I longed for a sod of earth from some field I knew, something of Sligo to hold in my hand.»

Informasjon
Opphav: William Butler Yeats

Kjelde:Autobiographies (bok)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1955

Stikkord
heimlengt
kjennskap
jord
Sligo
hender
Irland
«Eg lengta etter ein bit jord frå ein kjend åker, noko frå Sligo eg kunne halda i handa mi.»
 
Grøn mark i Sligo.


 

«Eg lengta etter ein bit jord frå ein kjend åker, noko frå Sligo eg kunne halda i handa mi.»   William Butler Yeats


42:

Teke frå wikisource
Opphavleg tekst:
«Freedom has many difficulties and democracy is not perfect, but we have never had to put a wall up to keep our people in, to prevent them from leaving us.»

Informasjon
Opphav: John F. Kennedy (Ted Sorensen)

Kjelde:Ich bin ein Berliner (tale)

År: 1963
Kontekst: Berlin var sidan 1961 blitt delt av Berlinmuren. 26. juni 1963 tala Kennedy med sympati til folkemassen ved rådhuset i Vest-Berlin.
Sjå òg
Stikkord
Berlinmuren
fridom
demokrati
kommunisme
Den kalde krigen
«Fridom har mange vanskar og demokrati er ikkje perfekt, men me har aldri reist ein mur for å halda folket vårt inne, for å hindra dei frå å forlata oss.»
 
President Kennedy ser på Berlinmuren frå ei opphøging.


 

«Fridom har mange vanskar og demokrati er ikkje perfekt, men me har aldri reist ein mur for å halda folket vårt inne, for å hindra dei frå å forlata oss.»   John F. Kennedy


43:

Opphavleg tekst:
«We go to gain a little patch of ground
That hath in it no profit but the name»

Informasjon
Opphav: William Shakespeare
Kjelde:Hamlet (skodespel)
Kontekst: Ein kaptein fortel Hamlet kva dei norske hærstyrkene er i ferd med å gjera.
Seinare bruk

Nemnd i ein artikkel av John Carlin om konflikten om Falklandsøyane mellom Storbritannia og Argentina.

Stikkord
krig
land
vinst
siger
meiningsløyse

«Me dreg for å ta eit lite stykke land

som inkje anna verde har enn namnet»
 
Kostyme til ei russisk Hamlet-oppsetjing.


 

«Me dreg for å ta eit lite stykke land

som inkje anna verde har enn namnet»   William Shakespeare


44:

Teke frå [3], [[4]] [5], [6],
Opphavleg tekst:
«Cette guerre, c’était l’histoire de deux chauves se battant pour un peigne…»

Omsett: It is a fight between two bald men over a comb.


Informasjon
Opphav: Jorge Luis Borges
Stikkord
Falklandsøyane
krig
meiningsløyse
flintskallar
kammar
slosting
«To flintskallar som slost om ein kam.»


 

«To flintskallar som slost om ein kam.»   Jorge Luis Borges


45:

Teke frå Språknytt 1–2/2005 Arne Garborg om 1905. Henta frå Arne Garborg: Artikler og essays 1891–1923. Aschehoug 2001

Informasjon
Opphav: Arne Garborg
Opphavleg mål: Landsmål

År: 1905

Stikkord
1905
Noreg
arbeid
samfunn
håp
«Ei lang, god arbeids-ykt, – det er det landet no treng. Gjev den må koma no; og gjev ho må verte vel nytta!»


 

«Ei lang, god arbeids-ykt, – det er det landet no treng. Gjev den må koma no; og gjev ho må verte vel nytta!»   Arne Garborg


46:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Kor hev det seg?» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895

Stikkord
einsemd
vindauge
fuglar
bur
sorg
lengt
kjærleik

I Glaskarmen heng eg og stirer stur;
lengtar, lengtar som Fugl i Bur.
Men ingin aa sjaa paa Veg eller Vang.
Jau no hev eg lært at Dagen er lang.

 
St Agnes' Eve av Elizabeth Siddal.


 

I Glaskarmen heng eg og stirer stur;
lengtar, lengtar som Fugl i Bur.
Men ingin aa sjaa paa Veg eller Vang.
Jau no hev eg lært at Dagen er lang.

  Arne Garborg


47:

Teke frå Tim Pat Coogan, George Morrison, The Irish civil war (1998) Roberts Rinehart Publishers.
DEBATE ON TREATY Dáil Éireann - Volume 3 - 19 December, 1921
Opphavleg tekst:
«ln my opinion it gives us freedom, not the ultimate freedom that all nations aspire and develop to, but the freedom to achieve it.»

Informasjon
Opphav: Michael Collins

Kjelde:The Irish civil war (bok)

År: 1921
Kontekst: Michael Collins forsvarte Den anglo-irske traktaten, som han hadde vore med på å forhandla fram, under dei harde debattane som følgde. «Fridom til å oppnå fridom» er blitt mykje sitert seinare.
Sjå òg
Stikkord
Den anglo-irske traktaten
fridom
irsk historie
Irland
nasjonalisme
«Ikkje den endelege fridommen alle nasjonar ønsker og utviklar seg mot, men fridommen til å oppnå han.»


 

«Ikkje den endelege fridommen alle nasjonar ønsker og utviklar seg mot, men fridommen til å oppnå han.»   Michael Collins


48:

Teke frå Haavamaal ved Wikikilden
Opphavleg tekst:

«Spar ikkje mjøden,
men med maate du drikk;
seg det som tarvst eller teg!
Inkje nokon
neise deg kann
for du tidleg vil kvile om kveld.»


Informasjon

Tillagt Odin

Kjelde:«Håvamål» (dikt)
Kontekst: Vers 19
Sjå òg
Stikkord
drikking
mjød
måtehald

Spar ikkje mjøden,
men med måte du drikk.

 
«Korleis sveitsisk mjød påverkar tsjekkiske magar». Vitseteiking frå 1883.


 

Spar ikkje mjøden,
men med måte du drikk.

(Tillagt Odin)


49:


Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«I Helheim» (dikt)
Uppveg (diktsamling)
Opphavleg mål: Landsmål

Stikkord
fred
frelse
sjel
song
helsingar

Løyste, lyfte
Sjæline kved;
dei helsar med Fagnad
den store Fred.

 
Sankt Peter løfter sjelar til himmelen. Freske av Sperindio Cagnola i San Marcello-kyrkja i Paruzzaro.


 

Løyste, lyfte
Sjæline kved;
dei helsar med Fagnad
den store Fred.

  Arne Garborg


50:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:

«No ser eg atter slike fjøll og dalar
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snjo, som fyrr det låg.»


Informasjon
Opphav: A.O. Vinje

Kjelde:«Ved Rundarne» (dikt)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1860
Periode: Nasjonalromantikken

Stikkord
Rondane
fjell
dalar
norsk landskap
gjensyn

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

 
Rondvatnet i Rondane.


 

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

  A.O. Vinje


51:

Teke frå Wikisource
Opphavleg tekst:
«"A merry Christmas, uncle! God save you!" cried a cheerful voice. "Bah!" said Scrooge. "Humbug!"»

Informasjon
Opphav: Charles Dickens

Kjelde:A Christmas Carol (kortroman)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1843
Periode: Viktoriatida

Stikkord
jul
glede
ønske
oppspinn
kynisme
«– Gledeleg jul, onkel! Gud signe deg! ropte ei glad stemme. – Pøh! sa Scrooge. – Humbug!»
 
Ebenezer Scrooge i ein illustrasjon av John Leech frå 1843.


 

«– Gledeleg jul, onkel! Gud signe deg! ropte ei glad stemme. – Pøh! sa Scrooge. – Humbug!»   Charles Dickens


52:


Informasjon
Opphav: Trygve Hoff

Kjelde:«Nordnorsk julesalme» (song)
Sitattype: Førstelinje
Kontekst: Frå første verset av «Nordnorsk julesalme»

Stikkord
signing
lys
fjordar
håp
tru

«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp om ei utstrakt hand.»
 
Frå Malangen


 

«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp om ei utstrakt hand.»   Trygve Hoff