Wikiquote:Vekas sitat/2020


Sett inn namnet på sitatmalen ved det vekenummeret det skal vera utvald.

{{Wikiquote:Vekas sitat/2020|<tal>}}

Vekesitat endre

1:

Teke frå Narrow Dog to Indian River
Opphavleg tekst:
«A manatee - the sea cow, that all the posters and ceramics and carvings try to show as cute, when the poor thing looks as if a drunk had started to mould an elephant seal out of clay and gave up before he reached the face.»

Informasjon
Opphav: Terry Darlington

Kjelde:Narrow Dog to Indian River (bok)
År: 2008

Stikkord
manatar
søte ting
dyr
suvenirar
utforming
å gje opp
elefantselar
feil
«Ein manat - sjøkua, som alle posterane og steintøyet og utskjeringane prøver å visa som søt, når den arme tingen ser ut som om ein full mann har byrja å laga ein elefantsel av leire og ga opp før han kom fram til fjeset.»


 

«Ein manat - sjøkua, som alle posterane og steintøyet og utskjeringane prøver å visa som søt, når den arme tingen ser ut som om ein full mann har byrja å laga ein elefantsel av leire og ga opp før han kom fram til fjeset.»   Terry Darlington


2:

Teke frå dikt.org, dennorskeklub.co.uk (PDF)
Opphavleg tekst:

«Jeg vælger meg April!

I den det gamle faller,

i den det ny får fæste

Det volder litt rabalder,

dog fred er ei det beste,

men at man noget vil!»


Informasjon
Opphav: Bjørnstjerne Bjørnson

Kjelde:«April» (dikt)
Guldkorn (diktsamling)
Opphavleg mål: Dansk

År: 1888
Sjå òg
Stikkord
fred
vilje
gode ting

Fred er ei det Beste, men at man Noget vil.


 

Fred er ei det Beste, men at man Noget vil.

  Bjørnstjerne Bjørnson


3:

Teke frå nb.no

Informasjon
Opphav: John Moberg

Tillagt person frå Nord-Noreg
Kjelde:Gamalosten (bok)
År: 1987

Stikkord
ost
frukost
kyss
manglar
«Ein frukost utan gamalost er som eit kyss utan kjærleik.»


 

«Ein frukost utan gamalost er som eit kyss utan kjærleik.» (Tillagt person frå Nord-Noreg)  John Moberg


4:

Opphavleg tekst:
«It has, I believe, been often remarked, that a hen is only an egg’s way of making another egg.»

Informasjon
Opphav: Samuel Butler

Kjelde:Life and Habit
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1877
Kontekst: Kapittel 8

Stikkord
egg
høner
opphav
paradoks
formeiring
«Ei høne er berre eit egg sin måte å laga eit nytt egg på.»
 
Høns og egg måla av Slava Raškaj ca. 1895


 

«Ei høne er berre eit egg sin måte å laga eit nytt egg på.»   Samuel Butler


5:

Opphavleg tekst:
«If Shakespeare required a word and had not met it in civilised discourse, he unhesitatingly made it up.»

Informasjon
Opphav: Anthony Burgess

Kjelde:A Mouthful of Air: Language and Languages, Especially English (bok)
The Human Mind
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1992

Stikkord
William Shakespeare
engelsk
ord
laging
fantasi
manglar
«Om Shakespeare trengde eit ord han ikkje hadde møtt i danna samtale, fann han utan nøling på eit.»


 

«Om Shakespeare trengde eit ord han ikkje hadde møtt i danna samtale, fann han utan nøling på eit.»   Anthony Burgess


6:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«Nils Torgerſon var ein fin Mann. Han hadde tvau Slag Plagg, eit av Vadmaal til Kvardags og eit av fint Ty til Sundags, — og tvau Slag Maal, eit fint til Preſten og i Embættet ſitt, og Stakkarsmaalet elleſt utanum.»

Informasjon
Opphav: Kristofer Janson

Kjelde:Han Per og ho Bergit (bok)
Andre Stykket

År: 1896
Sjå òg
Stikkord
diglossi
vadmål
klede
dialekt
skilnader
kvardag
helg
sundag
norsk
pynt
«Han hadde to slag plagg, eit av vadmål til kvardags og eit av fint ty til sundags, — og to slag mål, eit fint til presten og i embetet sitt, og stakkarsmålet elles utanom.»


 

«Han hadde to slag plagg, eit av vadmål til kvardags og eit av fint ty til sundags, — og to slag mål, eit fint til presten og i embetet sitt, og stakkarsmålet elles utanom.»   Kristofer Janson


7:

Teke frå Tysk Wikiquote
Opphavleg tekst:
«In der Not isst der Bauer die Wurst auch ohne Brot.»

Informasjon

Tysk ordtak


Opphavleg mål: Tysk

Stikkord
bønder
mat
pølser
brød
nød
nødsfall
«I nøda et bonden pølsa også utan brød.»


 

«I nøda et bonden pølsa også utan brød.» Tysk ordtak


8:

Teke frå Engelsk Wikiquote (Hoyt's New Cyclopedia Of Practical Quotations, 1922, «Agriculture»)
Opphavleg tekst:
«Earth is here so kind, that just tickle her with a hoe and she laughs with a harvest.»

Informasjon
Opphav: Douglas Jerrold

Kjelde:A Land of Plenty (Australia) (bok)
Opphavleg mål: Engelsk

Stikkord
jord
grøde
landbruk
arbeid
avlingar
kitling
latter
Australia
«Jorda er her så gjevmild at du berre kan kitla henne med ei hakke, så ler ho med ei avling.»
 
Planteliv i Sydney i 1895.


 

«Jorda er her så gjevmild at du berre kan kitla henne med ei hakke, så ler ho med ei avling.»   Douglas Jerrold


9:

Teke frå søk i nb.no

Informasjon
Opphav: Kolbjørn Hauge
gjennom Arthur Andersen

Kjelde:Nord og ned (roman)
Opphavleg mål: Nynorsk
År: 2003
Kontekst: Sitatet er attgjeve i Forum Jæren

Stikkord
landskap
fjordar
Cuba
Noreg
fred
«Det var så lett å oversjå alt det positive. Ein høg himmel, ein brei fjord, eit landskap like frodig som Cuba. Eit pubfritt og taggefritt samfunn som kunne gi fred i sjela til folk.»
 
Øylandskap i Ryfylke


 

«Det var så lett å oversjå alt det positive. Ein høg himmel, ein brei fjord, eit landskap like frodig som Cuba. Eit pubfritt og taggefritt samfunn som kunne gi fred i sjela til folk.»   Kolbjørn Hauge


10:

Opphavleg tekst:

«Like a red morn, that ever yet betoken'd
Wreck to the seaman, tempest to the field,
Sorrow to shepherds, woe unto the birds,
Gusts and foul flaws to herdmen and to herds.»


Informasjon
Opphav: William Shakespeare
Kjelde:«Venus and Adonis» (dikt)
Kontekst: Knytt til eit engelsk ordtak som speler på Matteus 16:2–3: When it is evening, ye say, It will be fair weather: for the sky is red. And in the morning, It will be foul weather to day: for the sky is red and louring.
Sjå òg
Stikkord
morgonar
raudt
varsel
gjetarar
sjøfolk
forlis
storm
vêrteikn
buskap
fuglar

Som ein raud morgon, som alltid har tydd
Forlis for ein sjømann, storm for ei eng
Sorg for ein gjetar, ulukke for fugl
Vind og vondtid for passarar og kyr.

 
Raude kveldsskyer.


 

Som ein raud morgon, som alltid har tydd
Forlis for ein sjømann, storm for ei eng
Sorg for ein gjetar, ulukke for fugl
Vind og vondtid for passarar og kyr.

  William Shakespeare


11:

Teke frå Haavamaal ved Wikikilden
Opphavleg tekst:

«Spar ikkje mjøden,
men med maate du drikk;
seg det som tarvst eller teg!
Inkje nokon
neise deg kann
for du tidleg vil kvile om kveld.»


Informasjon

Kjelde:«Håvamål» (dikt)
Kontekst: Vers 19
Sjå òg
Stikkord
snakking
teiing
måtehald

Seg det som tarvst eller teg!


 

Seg det som tarvst eller teg!


12:

Teke frå Den burtkomne Faderen (XLII) på Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
ungdom
vaksne
eldre
strid
verda
elsk
draumar
«For ikkje Ungdomen elskar Verdi; den elskar sin Draum; og ikkje Manndomen elskar Verdi; den elskar sin Strid; Alderdomen elskar Verdi.»


 

«For ikkje Ungdomen elskar Verdi; den elskar sin Draum; og ikkje Manndomen elskar Verdi; den elskar sin Strid; Alderdomen elskar Verdi.»   Arne Garborg


13:

Opphavleg tekst:
«What diamond can shine like flame? It owes its lustre at night-time to the very flame shining upon it. The flame shines in darkness, but the light which the diamond has is as nothing until the flame shine upon it, when it is brilliant again. The candle alone shines by itself, and for itself, or for those who have arranged the materials.»

Informasjon
Opphav: Michael Faraday

Kjelde:«The Chemical History of a Candle» (førelesing)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1908
Kontekst: Michael Faraday heldt ein føredragserie for unge om levande lys.

Stikkord
diamantar
eld
flammar
lys
levande lys
«Kva diamant kan skina som eld? [...] Flammen skin i mørkret, men lyset til diamanten er ingenting før flammen skin på han, slik at han blir strålande att.»
 
Illustrasjon til Chemical History of a Candle


 

«Kva diamant kan skina som eld? [...] Flammen skin i mørkret, men lyset til diamanten er ingenting før flammen skin på han, slik at han blir strålande att.»   Michael Faraday


14:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Petter Dass

Kjelde:«Til Læseren» (dikt)
Trende Bibelske Bøger udi Riim (bok)
År: 1721

Stikkord
kvinner
menn
kristendom
sjel
likestilling

I Skriften gjøres ey Forskiæl
Paa Mandens eller Qvindens Siæl
  Hvad Troen anbelanger/
Men hvo som troer og frygter GUD
Og seer til Christi blodig Hud/
  Hand Salighed empfanger.

 
Gammal skotsk gravstein som viser ei kvinne.


 

I Skriften gjøres ey Forskiæl
Paa Mandens eller Qvindens Siæl
  Hvad Troen anbelanger/
Men hvo som troer og frygter GUD
Og seer til Christi blodig Hud/
  Hand Salighed empfanger.

  Petter Dass


15:

Teke frå Ut fra skyggene i Morgenbladet.no
Opphavleg tekst:
«Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet»

Informasjon
Opphav: Karl Ove Knausgård

Kjelde:Min Kamp 1 (bok)
Opphavleg mål: Bokmål

År: 2009
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i ei melding av Min kamp 1 i Morgenbladet

Stikkord
syn
kontakt
usynlegdom
avstand
gøymsle
«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»


 

«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»   Karl Ove Knausgård


16:

«Det er ikkje ramn alt som har svarte fjør.»
 
Svart svane. (Foto: Jenni Ahonen)


 

«Det er ikkje ramn alt som har svarte fjør.» Norsk ordtak - Ivar Aasen


17:

Teke frå netcharles.com
Opphavleg tekst:
«This is curious, not only because tea is one of the main stays of civilization in this country, as well as in Eire, Australia and New Zealand, but because the best manner of making it is the subject of violent disputes.»

Informasjon
Opphav: George Orwell

Kjelde:A Nice Cup of Tea (essay)
Evening Standard (avis)
År: 1946

Stikkord
te
sivilisasjon
grunnlag
«Te er ein av berebjelkane for sivilisasjon»
 
Tekanne, mjølkemugge og tekopp med te og mjølk.


 

«Te er ein av berebjelkane for sivilisasjon»   George Orwell


18:

Teke frå British Museum
Opphavleg tekst:
«The mysterious monument of Stonehenge... standing remote on a bare and boundless heath, as much unconnected with the events of past ages as it is with the uses of the present, carries you back beyond all historical records into the obscurity of a totally unknown period."»

Informasjon
Opphav: John Constable

Kjelde:Tekst til måleriet Stonehenge
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1835
Periode: Romantikken
Kontekst: Constable vitja Stonehenge i juli 1820, og brukte 15 år på å laga eit måleri av opplevinga. Denne teksten plasserte han ved Stonehenge då han stilte det ut i 1836.

Stikkord
Stonehenge
urtid
historie
fortidsminne
mystikk
britisk historie
engelsk historie
«Det mystiske monumentet Stonehenge... der det står aude på ein bar og grenselaus hede, like lite knytt til hendingar i tidlegare tider som det er til skikkane i notida, tek deg tilbake forbi alle historiske nedteikningar og inn i mørket til ei heilt ukjend tid.»
 
Stonehenge av John Constable.


 

«Det mystiske monumentet Stonehenge... der det står aude på ein bar og grenselaus hede, like lite knytt til hendingar i tidlegare tider som det er til skikkane i notida, tek deg tilbake forbi alle historiske nedteikningar og inn i mørket til ei heilt ukjend tid.»   John Constable


19:

Teke frå Den burtkomne Faderen (XXXVIII) på Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
døden
søvn
fred
kunnskapsløyse
natt
det perfekte
«Soleis skal Menneskje døy. Han sovna av ein Gong i Nott, og ingen visste um det. Han hev sjølv ikkje visst um det.»


 

«Soleis skal Menneskje døy. Han sovna av ein Gong i Nott, og ingen visste um det. Han hev sjølv ikkje visst um det.»   Arne Garborg


20:


Informasjon

Kjelde:Bibelen (heilag bok)
Første mosebok
Studentmållagsbibelen
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1921
Kontekst: 1. mos. 2.22-23 i Studentmållagsbibelen

Stikkord
Gud
menn
kvinner
namngjeving
bein
skaping
«Og Herren Gud bygde ei kvinna av det sidebeinet han tok av mannen, og leidde henne fram til honom. Då sagde mannen: ‘Dette er då bein av mine bein og kjøt av mitt kjøt. Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.’»
 
Skapinga av Eva


 

«Og Herren Gud bygde ei kvinna av det sidebeinet han tok av mannen, og leidde henne fram til honom. Då sagde mannen: ‘Dette er då bein av mine bein og kjøt av mitt kjøt. Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.’»


21:

Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Ein kveld av krigen» (dikt)
Tung tids tale (diktsamling)
År: 1945
Periode: Andre verdskrigen

Stikkord
auge
gråt
hjelp
fåfengde
kvinner
andre verdskrigen
sorg

Ingen, ingen hjelper det om alle verdsens kvinner går
ikring med raude auge, ikkje ein.

 
Polske kvinner drivne ut frå heimane sine av den tyske okkupasjonsmakta.


 

Ingen, ingen hjelper det om alle verdsens kvinner går
ikring med raude auge, ikkje ein.

  Halldis Moren Vesaas


22:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«det er med Gjentelukka som med Sunnanvind, han blæs idag, men imorgon heve han snutt seg.»

Informasjon
Opphav: Kristofer Janson
gjennom Arne, far til Bergit

Kjelde:Han Per og ho Bergit (bok)
Fyrste Stykket
Opphavleg mål: Nynorsk

År: 1896
Sjå òg
Stikkord
kjærleik
lukke
jenter
vind
likskapar
«Det er med jentelukke som med sønnavind, han blæs i dag, men i morgon har han snutt seg.»
 
'Vippa' av Jean-Honoré Fragonard.


 

«Det er med jentelukke som med sønnavind, han blæs i dag, men i morgon har han snutt seg.»   Kristofer Janson


23:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
Kapittel XII
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
fred
uro
«Eg fær aldri Fred. Eg er sjølv denne Uro som aldri stillnar.»
 
Höstvegetationsbild från Torne Träsk (1910) av Leander Engström.


 

«Eg fær aldri Fred. Eg er sjølv denne Uro som aldri stillnar.»   Arne Garborg


24:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«i Grunnen er alla framande. Det er ikkje paa Jordi tvo, som talar det same Maal. Kvar legg sitt i Ordi; dei talar med dei same Ord um kvar sine Ting.»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
XVIII
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
språk
ord
kommunikasjon
skilje
«Det er ikkje på jorda to, som talar same mål. Kvar legg sitt i orda, dei talar med dei same orda om kvar sine ting.»
 
Tårnet i Babel: Herren vildra tungemåla.


 

«Det er ikkje på jorda to, som talar same mål. Kvar legg sitt i orda, dei talar med dei same orda om kvar sine ting.»   Arne Garborg


25:

Opphavleg tekst:


«June falls asleep upon her bier of flowers;
In vain are dewdrops sprinkled o'er her,
In vain would fond winds fan her back to life,
Her hours are numbered on the floral dial.»


Informasjon
Opphav: Lucy Larcom

Kjelde:«The Death of June» (dikt)
År: 1885

Stikkord
juni
død
blomar
dogg
vind
klokker

Juni sovnar inn på båra si av blomar;
utan verknad vert doggdråpar spreidde over,
utan verknad viftar kjærleg vind nytt liv i ho,
timane hennar er talde på blomeuret.

 
Juni av Hans Thoma.


 

Juni sovnar inn på båra si av blomar;
utan verknad vert doggdråpar spreidde over,
utan verknad viftar kjærleg vind nytt liv i ho,
timane hennar er talde på blomeuret.

  Lucy Larcom


26:

Teke frå Wikisource
Opphavleg tekst:

«While stands the Coliseum, Rome shall stand;
When falls the Coliseum, Rome shall fall;
And when Rome falls - the World.»


Informasjon
Opphav: Lord Byron

Kjelde:«Childe Harold's Pilgrimage» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1818
Kontekst: Denne utsegna er ei forvansking av eit epigram tillagt kronikeskrivaren Bede:

Quamdiu stat Colisæus, stat et Roma; quando cadet colisæus, cadet et Roma; quando cadet Roma, cadet et mundus
'Så lenge Kolossen står, står òg Roma; når kolossen fell, fell òg Roma; når Roma fell, fell òg verda.

«Colisæus» blei seinare tolka som ein referanse til Kolosseum i Roma.

Colosseum ved Engelsk Wikipedia.

Stikkord
Roma
Kolosseum
ende
verda
ruinar

Så lenge Kolosseum står, står Rom.
Når Kolosseum fell, fell Rom.
Og når Rom fell - fell verda.

 
Colosseum måla av Thomas Cole i 1832.


 

Så lenge Kolosseum står, står Rom.
Når Kolosseum fell, fell Rom.
Og når Rom fell - fell verda.

  Lord Byron


27:

Opphavleg tekst:

«Oh, East is East, and West is West, and never the twain shall meet,
Till Earth and Sky stand presently at God's great Judgment Seat;
But there is neither East nor West, Border, nor Breed, nor Birth,
When two strong men stand face to face, though they come from
the ends of the earth!
»


Informasjon
Opphav: Rudyard Kipling

Kjelde:«The Ballad of East and West» (dikt)
År: 1889
Kontekst: Delar av dette diktet blir ofte sitert som døme på den førestilte umoglege skilnanden mellom «Austen» og «Vesten», eller som døme på dette synet under kolonitida. Sitat derfrå er blitt brukt som tittel på fleire verk, til dømes den britiske filmen East is East (1999) og oppfølgjaren West is West (2011) om ein bangladeshisk-britisk blandingsfamilie.

Stikkord
Austen
Vesten
møte
skilnad
endetider

Å, Aust er Aust, og Vest er Vest, og dei to møtest aldri, visst,
før Jord og Himmel saman står for Guds store domstol til sist

 
Indisk restaurant i England.


 

Å, Aust er Aust, og Vest er Vest, og dei to møtest aldri, visst,
før Jord og Himmel saman står for Guds store domstol til sist

  Rudyard Kipling


28:

«Den som ikkje heve Dreng, fær tena seg sjølv.»


 

«Den som ikkje heve Dreng, fær tena seg sjølv.» Norsk ordtak - Ivar Aasen


29:

Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Lyset» (dikt)
Tung tids tale (diktsamling)
År: 1945

Stikkord
kjærleik
forståing
idear

Kjære, alt ditt som du viser meg no
— så utenkt som mangt av det er —
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.


 

Kjære, alt ditt som du viser meg no
— så utenkt som mangt av det er —
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

  Halldis Moren Vesaas


30:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«Ja her er stillt. Ingen Feber i Lufti; inkje Staak elder Gòv av det Store Kappsprang. Det er eit anna Aarhundrad her. Eg kjenner stundom det eg ikkje hev visst um paa mange Aar: det fell Ro paa meg; eg kviler. Og eg drøymer um aa lura Dauden endaa i nokre Aar. For me priser Dauden, men me elskar Live.»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
IV
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
døden
livet
«Me priser dauden, men me elskar livet.»


 

«Me priser dauden, men me elskar livet.»   Arne Garborg


31:

Teke frå forfattar.net
Opphavleg tekst:
«Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger. Vi vil ikke forandre tingene våre til fugler og blomster. Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe.»

Informasjon
Opphav: Dag Solstad

Kjelde:Svingstol (bok)
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (tekst)
År: 1967
Kontekst: Teksten ”Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger” [...] på om lag to sider summerer Profil-gruppa sin poetikk opp på ein enkel og grei måte. forfattar.net

Stikkord
kaffi
ting
dikting
endring
aluminium
«Vi vil ikkje gi kaffikjelen venger. Vi vil ikkje forandre tinga våre til fuglar og blomar. Vi vil la kaffikjelen vere kaffikjelen og sjå han stå på frukostbordet, blank av aluminium og fylt med rykande kaffi.»
 
Kaffikjelde av aluminium.


 

«Vi vil ikkje gi kaffikjelen venger. Vi vil ikkje forandre tinga våre til fuglar og blomar. Vi vil la kaffikjelen vere kaffikjelen og sjå han stå på frukostbordet, blank av aluminium og fylt med rykande kaffi.»   Dag Solstad


32:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«I Helheim» (dikt)
I Helheim (diktsamling)
År: 1901

Stikkord
krangling
løgn
skam
ord

Eiter-Pilir
og Eldklegg flyg;
eitt Ord kann ein skilja
«De lyg! De lyg!»
Men midt i sitt Staak
dei utrygt glor,
og liksom skjemmest
av eigne Ord

 
Utskjering frå Källunge kyrka.


 

Eiter-Pilir
og Eldklegg flyg;
eitt Ord kann ein skilja
«De lyg! De lyg!»
Men midt i sitt Staak
dei utrygt glor,
og liksom skjemmest
av eigne Ord

  Arne Garborg


33:

Teke frå Ut fra skyggene i Morgenbladet.no
Opphavleg tekst:
«Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet»

Informasjon
Opphav: Karl Ove Knausgård

Kjelde:Min Kamp 1 (bok)
Opphavleg mål: Bokmål

År: 2009
Seinare bruk

Sitatet blei brukt i ei melding av Min kamp 1 i Morgenbladet

Stikkord
syn
kontakt
usynlegdom
avstand
gøymsle
«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»


 

«Eg vil ikkje at nokon skal nå meg, eg vil ikkje at nokon skal sjå meg, og slik har det også blitt: ingen når meg, ingen ser meg.»   Karl Ove Knausgård


34:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:
«Lat meg vera. Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore? Kann ein Morian skifta sitt Skinn eller ei Flyndre sine Flekkar?»

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:Den burtkomne Faderen (roman)
XXIV
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1899

Stikkord
livet
vere
eigenskapar
hud
flekkar
«Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore?»


 

«Eg var den eg var. Kven skulde eg elles ha vore?»   Arne Garborg


35:

Teke frå Engelsk Wikiquote som oppgav Legacy of a Divided Nation: India's Muslims Since Independence by Mushirul Hasan (1997) C. Hurst & Co. Publishers ISBN ISBN 1850653046
Opphavleg tekst:
«Maula Bakhsh, a peasant, lives in Tamil Nadu and speaks Tamil. In Andhra Pradesh he speaks Telugu. In Bengal, his language is Bengali. Do we think of such a Muslim for whom I have invented the name Maula Bakhsh. Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, the Aga Khan, M.C. Chagla and the Raja of Mehmudabad... were Muslims. So was Hakku, the elderly grandmother of our locality. She prays 5 times a day. She was so deeply moved by one of Gandhi's speeches that she would repeat his name after Allah and His Prophet. At the age of 70, she stitched her own khadi kafan, because she did not want her body to be wrapped and then buried in a foreign cloth. So when people discuss India's Muslims, I wonder who are they talking about. Maula Bakhsh? Jinnah and Co.? Or Hakku?»

Informasjon
Opphav: Khwaja Ahmad Abbas

Kjelde:Maula Bakhsh bhi ek Hindustani Mussalman hai (artikkel)
Opphavleg mål: Engelsk, urdu
År: 1975
Kontekst: Artikkel i Gagan (Bombay: Mussalman Number, 1975), pp. 96-7 [1]. Sitert i Democracy, minorities and identity av Asghar Ali Engineer i The Hindu (10/11/1998).

Stikkord
muslimar
indarar
identitet
Sjå og Delinga av Britisk India
«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i Tamil Nadu og snakkar tamil. I Andhra Pradesh snakkar han telugu. I Bengal er språket hans bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til? Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?»


 

«Maula Bakhsh, ein bonde, bur i Tamil Nadu og snakkar tamil. I Andhra Pradesh snakkar han telugu. I Bengal er språket hans bengali. Tenker me på ein slik muslim som eg har funne på namnet Maula Bakhsh til? Jinnah, Khaliquz Zaman, Maulana Azad, Aga Khan, M.C. Chagla og rajaen av Mehmudabad [...] var muslimar. Det var også Hakku, den gamle bestemora på heimstaden vår. Ho bed 5 gonger dagleg. Ho var så djupt rørt av ein av talane til Gandhi at ho sa namnet hans etter Allah og hans Profet. Ved 70 års alder sydde ho sitt eige likskrud i khadi, fordi ho ikkje ville kroppen hennar skulle innhyllast og bli gravlagd i eit utanlandsk klede. Så når folk diskuterer dei indiske muslimane lurer eg på kven dei meiner. Maula Baksh? Jinnah og venene hans? Eller Hakku?»   Khwaja Ahmad Abbas


36:

Teke frå hamsun2009 (norsk sitat), avidreaderblog og www.amazon.com (engelsk sitat)
Opphavleg tekst:
«I do not know how to express the admiration I feel for this wonderful book without seeming to be extravagant. I am usually not lavish with my praise, but indeed the book impresses me as among the very greatest novels I have ever read. It is wholly beautiful; it is saturated with wisdom and humor and tenderness.»

Informasjon
Opphav: H.G. Wells
Opphavleg mål: Engelsk
Kontekst: Om Markens grøde (eng. Growth Of The Soil)
Stikkord
Knut Hamsun
Markens grøde
bøker
romanar
venleik
«Boka slår meg som ein av dei største romanane eg har lese. Ho er fullkoment vakker.»


 

«Boka slår meg som ein av dei største romanane eg har lese. Ho er fullkoment vakker.»   H.G. Wells


37:

Teke frå dn.no
Opphavleg tekst:
«Er det tid og vær til det, blir det alltid en kaffe.»

Informasjon
Opphav: Edvald Boasson Hagen

Kjelde:Tour de Café (artikkel)
Dagens Næringsliv (avis)
År: 2015

Stikkord
kaffi
vêr
tid
høve
«Er det tid og vêr til det, blir det alltid ein kaffi.»
 
Kaffikopp i regnet.


 

«Er det tid og vêr til det, blir det alltid ein kaffi.»   Edvald Boasson Hagen


38:

Teke frå Mansfield Park på Wikisource (Kapittel 1)
Opphavleg tekst:
«But there certainly are not so many men of large fortune in the world as there are pretty women to deserve them.»

Informasjon
Opphav: Jane Austen

Kjelde:Mansfield Park (roman)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1814
Kontekst: Forteljaren si forklaring på kvifor berre ei av tre søstre klarte gjera eit "godt" ekteskap.

Stikkord
rikdom
ekteskap
venleik
«Men der er visseleg ikkje så mange menn med store formuar i verda som det finst pene kvinner som fortener dei.»


 

«Men der er visseleg ikkje så mange menn med store formuar i verda som det finst pene kvinner som fortener dei.»   Jane Austen


39:

Teke frå ulike kjelder, sjå tekst.
Opphavleg tekst:
«Fleire:

Informasjon

Irsk ordtak


Stikkord
tid
travelheit
signingar
«Eg har knapt hatt tid til å signa meg.»


 

«Eg har knapt hatt tid til å signa meg.» Irsk ordtak


40:



Informasjon

Norsk ordtak Opphav: Ivar Aasen
Kjelde:Norske Ordsprog (bok)

Stikkord
kvinner
menn
visdom
styre
kjerringar
kallar
«Lat det vera Kjerring elder Kall; den klokaste styrer best.»
 
A Society of Patriotic Ladies at Edenton in North Carolina. Engelsk karikaturteikning frå 1775.


 

«Lat det vera Kjerring elder Kall; den klokaste styrer best.» Norsk ordtak - Ivar Aasen


41:

Opphavleg tekst:

«A musician cannot move others unless he too is moved. He must feel all the emotions that he hopes to arouse in his audience, for the revealing of his own humor will stimulate a like mood in the listener. Sitert i Composers on Music : An Anthology of Composers' Writings from Palestrina to Copland (1956) av Sam Morgenstern, s. 60.»

Informasjon
Opphav: Carl Philipp Emanuel Bach

Composers on Music (1956)
Opphavleg mål: Engelsk
Kontekst: Bach skreiv på tysk.

Stikkord
musikk
framføring
kommunikasjon
kjensler
«Ein musikar kan ikkje røra andre om ikkje han sjølv også er rørt.»


 

«Ein musikar kan ikkje røra andre om ikkje han sjølv også er rørt.»   Carl Philipp Emanuel Bach


42:

Teke frå "bleating" The Oxford Dictionary of Proverbs. Ed. Jennifer Speake. Oxford University Press, 2009.
Opphavleg tekst:
«A bleating sheep loses a bite»

Informasjon

Engelsk ordtak


Kontekst: For mykje snakk kan føra til at ein speler eit høve.
Seinare bruk
  • That sheepe that bleateth looseth a bit [mouthful]. (J. Minsheu, Dialogues in Spanish, 1599)
  • A bleating sheep loseth her pasture. (G. Torriano, English & Italian Dict., 1659)
  • I thought of reminding him [Churchill] of an adage that I had learnt from my grandfather: ‘Every time a sheep bleats it loses a nibble.’ (R.V. Jones, Most Secret War xlv., 1978)
Stikkord
sauer
breking
snakking
mat
høve
«Ein brekande sau misser ein munnfull.»


 

«Ein brekande sau misser ein munnfull.» Engelsk ordtak


43:

Teke frå Tysk Wikiquote
Opphavleg tekst:
«Die Religion ist der Seufzer der bedrängten Kreatur, das Gemüt einer herzlosen Welt, wie sie der Geist geistloser Zustände ist. Sie ist das Opium des Volkes.

To engelske omsetjingar:

  • Religious distress is at the same time the expression of real distress and the protest against real distress. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, just as it is the spirit of a spiritless situation. It is the opium of the people. The abolition of religion as the illusory happiness of the people is required for their real happiness. The demand to give up the illusion about its condition is the demand to give up a condition which needs illusions.
  • Religious suffering is, at one and the same time, the expression of real suffering and a protest against real suffering. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people.»

Informasjon
Opphav: Karl Marx

Kjelde:Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie (bok)
Opphavleg mål: Tysk
År: 1844
Kontekst: Sitatet er frå innleiinga av boka, MEW 1, S. 378, 1844

Stikkord
religion
rusmiddel
folk
opium
undertrykking
«Religion [...] er opium for folket.»


 

«Religion [...] er opium for folket.»   Karl Marx


44:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Vinter-Storm» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895

Stikkord
stormar
bråk
tankar
vind
lindring

Aa lat det bure, aa lat det braka;
la Huse riste og Tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Det døyver Tankane litegrand.

 
'Den komande stormen' av Asher Brown Durand.


 

Aa lat det bure, aa lat det braka;
la Huse riste og Tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Det døyver Tankane litegrand.

  Arne Garborg


45:

Teke frå Sitert av John Lubbock, 1st Baron Avebury i The Use of Life, chapter IV: "Recreation"
Opphavleg tekst:
«Sunshine is delicious, rain is refreshing, wind braces us up, snow is exhilarating; there is really no such thing as bad weather, only different kinds of good weather.»

Informasjon
Opphav: John Ruskin

Kjelde:The Use of Life (bok)
År: 1894

Periode: Viktoriatida
Sjå òg
Stikkord
vêr
optimisme
mogleik
«Det finst eigentleg ikkje noko slikt som dårleg vêr, berre ulike typar godvêr.»
 
Sky-studiar av Ruskin.


 

«Det finst eigentleg ikkje noko slikt som dårleg vêr, berre ulike typar godvêr.»   John Ruskin


46:

Opphavleg tekst:
«Freedom to learn is the first necessity of guaranteeing that man himself shall be self-reliant enough to be free. Such things did not need as much emphasis a generation ago, but when the clock of civilization can be turned back by burning libraries, by exiling scientists, artists, musicians, writers and teachers; by disbursing universities, and by censoring news and literature and art; an added burden, an added burden is placed on those countries where the courts of free thought and free learning still burn bright. If the fires of freedom and civil liberties burn low in other lands they must be made brighter in our own. If in other lands the press and books and literature of all kinds are censored, we must redouble our efforts here to keep them free. If in other lands the eternal truths of the past are threatened by intolerance we must provide a safe place for their perpetuation.»

Informasjon
Opphav: Franklin D. Roosevelt

Kjelde:tale til the National Education Association (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1938
Kontekst: Tale til the National Education Association, 30. juni 1938

Stikkord
fridom
lærdom
sjølvberging
utdanning
«Fridom til å læra er den viktigaste garantien for at eit menneske skal bli sjølvbergande nok til å bli fritt.»
 
Illustrasjon til The Rubaiyat of Omar Khayyam av Adelaide Hanscom og Blanche Cumming.


 

«Fridom til å læra er den viktigaste garantien for at eit menneske skal bli sjølvbergande nok til å bli fritt.»   Franklin D. Roosevelt


47:

Opphavleg tekst:
«But why, some say, the moon? Why choose this as our goal? And they may well ask why climb the highest mountain? Why, 35 years ago, fly the Atlantic? Why does Rice play Texas? We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard, because that goal will serve to organize and measure the best of our energies and skills, because that challenge is one that we are willing to accept, one we are unwilling to postpone, and one which we intend to win, and the others, too.»

Informasjon
Opphav: John F. Kennedy

Kjelde:The Space Challenge (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1962
Kontekst: Tale ved Rice University i Houston i Texas, 13. september 1962.

Stikkord
månen
måneprogrammet
utfordringar
USA
1960-åra
«Me vel å dra til månen i dette tiåret og gjera andre ting, ikkje fordi dei er lette, men fordi dei er vanskelege.»
 
Oppskytinga av Saturn SA-10 i 1965.


 

«Me vel å dra til månen i dette tiåret og gjera andre ting, ikkje fordi dei er lette, men fordi dei er vanskelege.»   John F. Kennedy


48:

Teke frå Wikikilden

Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«Vinter-Storm» (dikt)
Haugtussa (diktsamling)
År: 1895

Stikkord
stormar
havet
himmel
ende
fred

Um Sky datt ned som paa Himlen flakkar,
um Have braut yvi alle Bakkar,
ja um all Verdi seg søkkte ned, —
so var det Slutt og so vart her Fred.

 
Solnedang etter stormen. (Foto: Tina Bach)


 

Um Sky datt ned som paa Himlen flakkar,
um Have braut yvi alle Bakkar,
ja um all Verdi seg søkkte ned, —
so var det Slutt og so vart her Fred.

  Arne Garborg


49:


Informasjon
Opphav: Arne Garborg

Kjelde:«I Helheim» (dikt)
Uppveg (diktsamling)
Opphavleg mål: Landsmål

Stikkord
fred
frelse
sjel
song
helsingar

Løyste, lyfte
Sjæline kved;
dei helsar med Fagnad
den store Fred.

 
Sankt Peter løfter sjelar til himmelen. Freske av Sperindio Cagnola i San Marcello-kyrkja i Paruzzaro.


 

Løyste, lyfte
Sjæline kved;
dei helsar med Fagnad
den store Fred.

  Arne Garborg


50:

Teke frå Wikikilden
Opphavleg tekst:

«No ser eg atter slike fjøll og dalar
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snjo, som fyrr det låg.»


Informasjon
Opphav: A.O. Vinje

Kjelde:«Ved Rundarne» (dikt)
Opphavleg mål: Landsmål
År: 1860
Periode: Nasjonalromantikken

Stikkord
Rondane
fjell
dalar
norsk landskap
gjensyn

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

 
Rondvatnet i Rondane.


 

No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg.

  A.O. Vinje


51:

Teke frå Wikisource
Opphavleg tekst:
«"A merry Christmas, uncle! God save you!" cried a cheerful voice. "Bah!" said Scrooge. "Humbug!"»

Informasjon
Opphav: Charles Dickens

Kjelde:A Christmas Carol (kortroman)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1843
Periode: Viktoriatida

Stikkord
jul
glede
ønske
oppspinn
kynisme
«– Gledeleg jul, onkel! Gud signe deg! ropte ei glad stemme. – Pøh! sa Scrooge. – Humbug!»
 
Ebenezer Scrooge i ein illustrasjon av John Leech frå 1843.


 

«– Gledeleg jul, onkel! Gud signe deg! ropte ei glad stemme. – Pøh! sa Scrooge. – Humbug!»   Charles Dickens


52:


Informasjon
Opphav: Trygve Hoff

Kjelde:«Nordnorsk julesalme» (song)
Sitattype: Førstelinje
Kontekst: Frå første verset av «Nordnorsk julesalme»

Stikkord
signing
lys
fjordar
håp
tru

«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp om ei utstrakt hand.»
 
Frå Malangen


 

«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp om ei utstrakt hand.»   Trygve Hoff


Sett inn namnet på sitatmalen ved det vekenummeret det skal vera utvald.

{{Wikiquote:Vekas sitat/2020|<tal>}}